Bursdager Forbli Hjemmelaget!

Årets store milepælen for meg var i går. Grattis. Hipp Hipp. Happy Birthday. Slik gikk det fra midnatt med en "plunk" lyd fra mobilen mens jeg vil heller høre på Spotify på min kongelige balkong. Hyggelig var det og mye bedre å få miljøvennlig FB hilsen i stedet for kort i blekket papp med en like kort hilsen for det meste allikevel, slikt vi erfarte sneglepostens tiden. Plutselig blir bursdags hilsene flere i sterk motsetning til det som begynnte å trappe ned gjennom våre tjueårene, når tante tenkte det var upassende med ti pund og et kort til en voksen mann. Det også reflektere at venner ble til bekjente så ble til de glemte.

Sirkuset av bursdagsfester, først gele og iskrem så øl, og så sprudlende vin er dempet og en ny fase er begynte : jeg vil at barna mine får feire bursdagen min like mye som meg og at det er bare en fest for fire.

Vi befant oss i Risør, på kanten av fellesferien som dagen alltid faller selvsagt. Risør er på noen viss også litt ut på kanten: en halvøy som er litt for langt fra Oslo for å oppnå statusen som den store sommer-hytte-by og Nabokommunen Kragerø. Litt for seg selv er dialekten i byen fordi de ikke snakker Sørlandsk. Faktisk de snakker 'riksmål' med en litt  Østfold-aktig nuanse og en litt teit langsomt avslutning på setninger som er enten påstander eller spørsmål med tunge vokaler som tjukk gummistrekker. De snakker slikt her fordi de har alltid snakket sånn, eller så lenge det har vært en by å snakke om, mens en sjapp biltur eller enda sjapper skjærgårdsjeeptur over fjorden til Sundeled og omegnen innenfor Risør kommunens grep, snakker de "få sjå om aure" med en litt Telemark uttalelse.

I følge en lokal gutt som er nå professor i historie,  UiO,  var det med riksmål viktig for byen som hadde status som postkontor til det Danske konge før selveste Kristiansand var etablerte og frem for datidens selv erklærte topp kandidat som embetsmanns by, Arendal. Risør ligger lengst ut i havet av alle byene langs Skagerraks fin kystlinje. En drøy ti minutter for en skute å finne le av vind og sjø fra innseilingen fra en bra slørkurs fra Danmark. Dermed ble postkontoret til en tyngdekraft mye større enn en for slik liten byen skulle ellers beherske. Og riksmål ble foretrukket. Deretter var det også effekten som Porsgrunn var påvirket av, nemlig arbeidere fra Østland som kom for å jobbe på verft i Risør.

På det siste nevnt kan vi se at tradisjonen er viktig for mange særlig i denne første helg hver August da Trebåtfestivalen er en fast arrangement. Vi har besøkte det tre ganger før og er litt "we're so done" med det, jeg skulle sjøl skipper en klassiker i en kappseilas et år. I år slapp vi inn kun barna med venner og deres foreldre for et hyggelig beløp, mens den 500- tilgang lappen for vi voksene ble vurderte bortkastet. Det samme skutene stiller opp år etter år, men festivalen fortsetter å trekke mange særlig på lørdagen tydeligvis da en tur til 'polet ble total upraktisk med bil og tungvindt på sykkel.

Ja tilbake til bursdagen, hvordan skulle det feires i litt fred for fine lakkerte skøyter og tusenvis av ruslende dagsturister? Ja i Risør, men et helt annet Risør: Sjøfart legger et annet merkelig preg på kommunens grense som er at for å komme fram til Håpe og Sandnes sørvest over fjorden må man kjøre bil gjennom ytterste delen av Tvedestrand kommune. Området her øst for Gjeving er mye letter å nå med båt og derfor er det en del av Risør som om det var en øy.

Formålet var å overraske barna våre med årets andre besøk til Sørlandets Feriesenteret som har to oppvarmet badebassenger med fine omstendigheter, kafe og utsikt utover fjorden. Anlegget er av ypperste kvalitet og trolig nyter den varmeveksling fra fjorden som er også en pluss for meg som "miljøvenn". Men først måtte 3 flasker vin kjøpes , litt bortskjemt jeg med bursdag penger fra svigerforeldrene, og så måtte lunsj spises etter egen ønske - i en liten våg et steinkast lengre ut enn feriesenteret.

Kommunen hadde lagt til en av de fineste frilufts området for picnic i det hele av Sørlandet etter min oppfattning. Stødige picnicbord var plasserte med godt mellomrom. Sandmannen av de mest prof' typen hadde forsynt den lille vågen med sin vare til gleden av barna som begynte med å lage demning i bekken og da svømme ut i den noskå trygge og  grunne innseilingen. Rekkesalat med ekstra reker på kneip-rundstykker smakte vidunderlig og luften kom opp i hele 25 grader igjen, tross en mer lunken værevarsle.

Vi måtte gjør vårt ypperligst for å overbevise barna at enda mer glede var å få ved å rustle opp til Sørlandets Feriesenter. Oppvarmet vann var ikke så fristende i sammenheng med en god stemning ut i naturen som vi kosde oss med i en time. Men overbeviste var de etter hvert og vi hadde mye gøy og litt trening i badebassengene. Kaffen var fersk og god også. Maten giddet ikke vi prøve.

Egen laget mat er høyt på listen for bursdagen min i Norge fordi å spise på utested i fellesferie er noe å unngå. Ellers utsetter man seg for et trippel slag av dårlig service, middelmådig mat og ren røveri når det gjelder porsjon-pris beregningen. Jeg husker bare store skuffelser når jeg tenker på de få middagene i Norge som vi har feiret bursdagen min på restauranter.

Litt bedre er det utenfor fellesferie og som bedrifts kunde, klager vi bestandige hver gang vi får små porsjoner, kald mat eller treig service. Som turist i eget land er Nordmenn tydeligvis utrolig dårlig til å klage, merkelig nok når det gjelder egne penger og ikke sjefens lykkebudsjett! Det er litt av en "doublethink" som vi tidligere må det sies, holdt oss til i Storbrittania. Bedriften bør får valuta for penger! Gjester og ansatte skal ha det hyggelig! Men for familien og bestemor, ikke lager bråk, de gjor sitt best siden de har det travelt i Juli.  Lunsjen dagen før i en tidligere helt vidunderlig bistro gjord meg nesten rasende : burgeren i en Ica, dritt billig burgerbun, ekle, grisete  standard pommes frites og et fattig lag av salat som man kunne forventer og bli skuffet av for halv prisen ved en motorveikro . Men samboeren svarte at det var "veldig godt" . Jeg stemmer med lommeboken og holde meg unna alt av norske bistro, restauranter og kafeer med tilbud om mer en 20kr boller. Det suger. Alle vet det. Ingen gjøre noe med det.

Men uansett jeg elsker å lage mat og særlig når det er litt eksperiment og prestasjonspress. Middag var da grillespidder for barna i ytrefilet av biff, forrett bestående melon for barna og melon med salat, oliver, geitost og spekeskinke for vi med midtlivskrise. Hovedrett for oss var da en italiensk stil blåskjell i kremsaus: litt laks (200g) for å gi den tyndge med en kilo blåskjell, og en halvdel av innematen fra en krabbeskall. Styr unna my hvitløk, to store båter kuttet i fine skiver med knallskarp kniv holder. Bruk ikke løk enn gang: mildere smak fra litt vårløk og to stikk seleriestang. Miniplommetomatoer er helt tops, hvis en vanskelig substantiv for spellsjekken! Fire per person. Oliver, svarte, i samme mendgen. Vin, ja, hvit , bortkastet litt men ja men bruk helst en Soave eller Sauvignon Blanc eller krafig fyldig vin med litt sødme frem for den tynne mest overvurderte av hvitvinene, Chablis. Jeg har hatt nok av nordmenn som vil imponere med "en fin Chablis jeg kom på mens 'en France'" - som for sin  nordfranske kusine og sprudlende overpriset hore, Champagne.

Lett stek hvitløken, vårløken og seleristanget med noe finhakket gulrot samt litt estragon or timian i god oliveolje men ikke fra det øverst hylle dvs ekstrvirgin 45 kr flasken holder. Når de er litt gjennomsitkig og myk da kast blåskjellene (vasket og sorterte for dem som er åpen og vil ikke lukke seg med en liten bank på skallet) oppi og skru opp varmen. Rist hele pannen. Da legg 2cm terninger av laksen på toppen, stek i to minutter med lokken på, og da hev over to glass vin (c kvarter av flasken) og ta maks varmen på komfyren med lokken av pannen. Kast inn tomatoene og oliver nå og. Når det ikke lukter særlig alkohol i dampen etter circa et minutt eller to, hev inn 300 ml kremfløte eller med en halv del av den hjertego til 150 ml kreme. Ta av varmen og skru det ned til trefjerdedels maks, og da skli pannen tilbake på og koke helesaken i ytterligere to til tre minutter.

Dette er bra med en god baguette, kanskje loff, eller ris eller som jeg foretrekker med linguine som kiwi og sin "eldorado" har selvest nå tatt på hyllene og godt nok er det !! Jeg hever inn linguinen til grytten i det siste minutt og man kan ta litt av kokevannet med også, bare pass på det er ikke veldig saltet. Det er italieneres liten triks for å få en litt mer fast konsistens i sausen og at det holder seg til pastaen. Men hoved triksen i Norge er å kjøpe blåskjell til 60 kr, krabbe til 25kr og lære å lage slikt sjøl og da til å ikke bruk 200 til 390 kr på utestedet per person!