Bør Man Gifte Seg?

Gift og forgiftet. En rar ironi i det norske vokabulær.

Det som jeg har å bidra med til diskusjonen er at man må finne tonen og bølgelengden og at faktisk man bør oppsøke en del enighet om dette temaet før man gifte seg, eller egentlig blir samboende.

I etterkant av sammenbrudd i forholdet er det egentlig lurt å sette seg inn på NRK Partest for en liten debrief om hvorfor det gikk galt. I forkant kan det være kanskje ikke så lurt å øddelegge en del romanse ved å bruke et dataverktøyet for å avdekke ulikhet og kilder for konflikt. En uharmoniske forhold?

Hva skaper et uharmonisk parforhold?

Det største er endringen i bosted. Ofte å bli samboende er det vanskeligst trinn.  Dette er den nye sammlivs modellen som mer enn 80% tar opp før de evt gifte seg, og nå er sambo-eskap større enn ekteskap på sikt, hvis ikke i framtiden når varighet i forhold vurderes kanskje om ti års tid.

Samborskap anbefales sterkt av mange forholdseksperter i nåtiden, og selveste kirken liksom godkjenner det som en del av et videre onske at mer folk gifte seg og trives sammen. Det er veldig få vestlige statsborger i EU'en nå som må gifte seg før de får bo sammen eller har et egentlig parforhold og sammliv.

Er det noe i det hele tatt å si for at sekulære folk skulle gifte seg i dag?

Har vi faktisk mistet fullstendig det romantiske høydepunktet i livet, det hvite bryllupet ?  Skal vi  alltid tar snarvei til sex og boskap under det samme taket?

Det er nesten umulig- ekte kjærlighet ikke lar vente. Vi har fritt valg og vi velge å prøvekjøre, og egentlig tar et pratkisk utgangspunkt når vi bli sammboende økomiske sett også. I utgangspunkt i alle fall. Det virker fornuftig.

Ingen egentlig vet hvor mange samboerskap går i oppløsning, og på hvilken grad av alvorlighet og satsing det har vært når man sammenlikner med det som skulle være det største i livet - ekteskapet. Et forhold som i navn er mer ekte enn andre.

Det som kan da mangler er statsing og egentlig noe forpliktelse. Vi har det lett å bli samboende og egentlig noen utnytter det fullstendig på økonomisk grunn. Det er ofte billigere å spleise leighliheten, eller egentlig noen blir parasittiske på en som eier selv.

Økonomiske forventinger er då også noe som kan antagelig handteres mye bedre under samboerskap. Det vil si det kan være en del av det som firma som slår seg sammen i fusjonering kaller på engelsk "alignment"....innretting kanskje ikke funker i denne sammenheng, men det betyr her at man korrigere litt mot et felles forståelse av økonomi og et felles formål- hus, reise, familien, nyskaping, næringsdrivende, deltid ansettelse og så videre....mange muligheter kan vurderes. Men også det er lurt at dette foregår fordi det er ingen ting verre en en sjampåagne charlie eller en liten bortkjempte prinsesse som tror av penger vokser på grantrær og at det andre skal skaffe dem mye eller tilby et bedre felles økonomi enn er egentlig oppnåelig.

Når et par blir sammboende og det er ensidig flytting fra hjemmebyen, ofte til Oslo i Norge i sammenheng med jobb eller utdanning, då er det både ekstra stress på forholdet og en felle for at forhold vare lengre en det skulle. Det ene samboer da er utsatt for ganske skjeve sosiale omstendigheter med hensyn til familien og de gamle, trygge vennergjengen. Det kan også være en viktig satsing og fremskaper livet for unge voksner som selvstendige, fremgående og modene mennesker. Ellers kan det fort bli en ensom felle....det kan heller bare blir oppfattet som det for en inadvent eller engstlige ny samboer.

Men saken er at folk endre seg. Jeg er blitt mye mer opptatt av økonomi selv og innser nå at jeg må trappe opp i arbeidsliv ellers blir jeg sunket. Jeg må jobbe hardere og bryr meg om å gjøre et bedre inntrykk blant sjefene. Kan gjøre, villig for alt, stor leveringsevne.....Fine damer ofte ser over gjerdet og mener at de kunne gjøre bedre med en ny man. Kjekkiser blir lei av sammliv og oppsøker spenn og nye forhold som de var mer vant til før det bodde sammen med noen og alt ble litt kjædelig.

Kanskje det er bare bra at det  forpliktelset som var for det meste styrte av mannen i gammeldags ekteskap har falt fra. Men kanskje folk har det for lett å bli misfornøyde og dermed ikke satser på forbedringer og unngår å endre seg. Folk også har det for lett å bli opptatt i det materialistiske. Og folk tror det har retigheten til å drømme seg bort til et mer romantisk forhold eller til typen av forhold de hadde før de traff den riktige med Stor M eller K men som ikke var riktig allikevel.

Man tåler lite og man er ikke villig å bøye seg for partneren. Det kan bli en langvarig utvikling, bygget på små unegiheter eller en stor begivenhet som føre til dette. Man innser ikke at man bør bare modifisere atferden og snakke sammen eller oppsøker hjelp før det er for seint. Man heller innrømmer til hverandre at deres personligheter ikke er kompatibelt i stedet for å arbeide mot løsninger. Denne prosessessen å finne tonefall, å kunne diskutere problemstillinger, å komprimisere i saker fra begge sider er egentlig en del av personlighets sammenspill og utvikling der av i et forhold. Noen ganger går det ikke, men ofte pga av det synspunkter at man har rett eller feil og er fint i seg selv, man vil ikke endre personlighet. Man heller ikke trenger å endre på personligheten- det endres i løpet av livet- men instillingen til sammliv, tidsbruk, kjærlighet, fravær, lokalisering og konflikt kan utvikles fort og det er det som skaper grunnlaget til en vellykket forhold.

Det forbrukersamfunnet har førte til en transaksjons orienterte syn på forhold i følge eksperter.  Det er klart for alle fra statistikken og fra egen sysnpunkt er at vi vil ikke bli varende nå i et forhold som ikke funker. Lett kan det bli å velge fra, men ofte det er like tungt å flytte fra hver ander, hvis ikke tyngre enn det som er offentligegjort , offisielpapir drevet skillsmisse. Man har satset for seg selv, på mange år i en varig samboerskap.

Kanskje sammlivet og romanse nå begynner å likne på det som er ofte nevnte for en selvfølgelihet i nåtiden for karrierer. Vi bør forvente å bytte yrke to til fem ganger i løpet av et liv på grunn av vi og våre omstendigheter endre seg. VI blir mer eller mindre ambisøse, mer eller mindre opptatt av familien, frisk eller sykemeldt, sliten eller fyllt med ny energi.