Det er mange av dem. Men de ofte vare bare like lenge som snoklokkene som kommer snart etter. En form for nesten manfolk, et mennesker men med noe forlengelser og en gang som er ikke helt gjenkjennelig. Noen puster ogsa rart og tungt, mens ofte det kommer et bannesprak fra munnen som er bade mumlet og skriket mellom dyp inntrekk av kald vinter luft.
Middel alder manfolk som ofte faar fra bla himmelen, gjerne 24 desember, et par skoyteski i gave fra kone. (beklager mangel paa aah, ooeeha, ooah testatur). Kanskje hun mener at man skal trimme vekk litt ol depositum rundt midtliv, kanskje hun vil at man ser litt sporty ut, ellers kanskje hun har bare hort hennes man mumler om hvor lett skiskytere har det na med den jukse teknnikken, Ellers de som har plutselig et godt nok rad selv til a spandere pa seg kullfibre i visse mengder skulte innen ski og skistovler. Er det egentlig en tegning pa midlivskirse? En type utfordring som yoga eller golf kunne vaere som ny, spennende idrett etter at barna har forlot huset? En metaforisk rod sportsbil paret med et utendors studio medlemskap ?
Ofte skoyteski fort blir til noe stov samlende utstyr pa garasjen eller lofte, ellers lagt ut pa finn.no tidligest neste sesong mens kone er paa hoest ferie. Sannheten er at proff' skiutovere ser ut som de bruker ufattelige sma krefter i skoyting tekknikk, det egentlig krever veldig mye av kropp og konsentrasjon. Avstand i skirenn skulle man kanskje ligge merk til - 'freestyle' er vesentlig kortere for de fleste og for det som jeg kjenner til, ingen lengre skirenn tilater eller oppmuntrer folk til dobbel danse blant de andre. Prof'er gjor klassisk om til noe som er litt barsk, med snott og pust og noe bakkeglatte spark og den alltid uelegant fiskebein gang. Men skoyting er mer flytende, elegant og nesten medatativ a se pa. A utfore er en annen sak.
Jeg har ingen stor midtlivskrise til tross of a vaere midt i blinkin nar det gjelder aldersgruppen jeg tilhorer. Meg og de andre barn er fodt av etterkrigsbarn - the baby boomers- og na sklir fra punk, indie, grunge og mange flaue 80 talls pop inn mot 40-50 ar gamle. Hva sjedde med tiden? joda jeg brukte det bra og flyttet til Norge for a se familien min fodes of vokser opp i et vakkert natur med gode velferdsordning og korte arbeidstimer. Jeg gjorde masse foer i livet med friluftslive a gjore og med nattklubb, konsert, middager, ferie og noen jobb som jeg egentlig trivdes med i blant.
A ga pa ski kom jeg til Norge for a laere slikt at jeg kunne erobre noen av Skottlands rundere fjell som er ellers litt av en kjaedlig ga tur. Saa hadde vi ogsa et miljo for det nar jeg bodde i naerheten av Huntly og hadde forretnings reise til Aviemore, eller traff folk pa fjellski eller noksa sporty langrenn ski ved skistasjoner mens jeg stod brett der. En gang i vinteren for mange ar siden na, kanskje 1995, var jeg oppe pa et skotske fjell paa sirka 650-700 m, etter aa ha truget og kjempet gjennom snolinjen som laa paa 500m, Snart ble snoen fint og lett og jeg nadde ryggen som forte til toppen var jeg overrasket a se et ensom par skispor. Snoen laa ganske jevnt og skisporene viste til en hyggelig fremgang for noen, mens jeg fort oppdaget at det var for det mest vrikelig vanskelig a ga med veldig ujevnt dypte skulte under overflaten. Der og da bestemte jeg meg for aa laere a ga pa ski. Til slutt ble snobrett igjen i loftet na, selv om jeg var noksa flink en viderekommende 'ritter'. Jeg bryr meg kun om langrenn og for det meste har det vaert oppkjort spor som gjelder min doeping, snubling, laerling og svenn faser av klassisk.
Det var en naturlig forlengelsen av idretten for meg - a kjope skoyteski det vil si. Jeg hadde tenke at det var litt sakte fremgange med videre laering til kanskje mestring av klassisk og at jeg kunne tilater meg selv en liten omvei for en sesong inntil dansing og padling. Jeg kjaedet meg litt med klassisk og var rett og slett maalloese. Ikke for meg vel et dyrt par skoyteski, men et par paa total kupppris fra Coop Obs. Madhus sine fineste amateur ski, Ultrasonic, 195cm til en magre 1290 kr ink, binding. Jeg hadde kjopte et par alt for fancy kombi stovler fra det samme butikken forrige sesongen med et oye pa litt vansk med noen utforkjoringer og det andre pa a ta opp et brukt par skliplanker.
Forrige sesong var seint a starte og jeg fikk en ny jobb midt i trengings oppkjorings fase, og jeg brukte dem knapt fire ganger. Sa snart var vanlig tining of frising begynte i seint januar, jeg tenkte om a bruke dem og plukka ut mine blaa planke i stedet for de nye som sa ofte foerte til blamerker pa rumpen. ja ja, sann var det paa klassisk nar jeg forst tok metforiske L-skilter pa over ved Kvamskogen og Eikedal pa vestland.
Snoen smelte bort nesten fullstendig i fjor, men saa kom masse nysno i lopet av et dogn i midt mars og sa var jeg i gang med jukseteknikken igjen! Jeg bestemte meg for korte okter som fokuserte pa stil ovenfor kardio. Jeg falt ganske mye men det var myk nok igjen! Sa kom en dag at snoen var pa veien til a vaere noe grumsete glassverk overalt under 700moh, og jeg laa merk til at skoytebanen i var lokale, kystnaer loyper, hadde litt tak, i mens de klassiske spor hadde blitt til noe jernbaneverket skulle ha vaert stolt over. Jeg tok kun en runde, det ble en del staking paa klink is, og tur retur pa naermest en mil var uten a falle pa min britiske bremsekloss-bakdel.
Men jeg hadde ogsaa mye tid i fjor paa klassisk som jeg brukte som hovedtrenings maater for kondisjon. Da kom det en gjennombrudd som ogsa var a finne paa internetet. At nar man utfore klassisk diagonal gang riktig, er det egentlig nesten parrallel skoyting. Joda det er litt mer oksen graver i bakken med fra spark, men den fremforte skien skal skli elegante ned paa bakken, nesten parrallel til snoen og skal ikke dundres ned med et klapps. Vekten ble mye lettere a overfore fra en fraspark til det neste ved at jeg hadde fatt litt skoyting i beina.
Saa kom ogsaa mye bedre bevegelse ut av sporene og det hjalp at jeg hadde er formal, a laere 'step turning' for a komme endelig videre enn plog naar sporene svikter i utforkjoringer. Dessutten, jeg fant farten i staking in sporene paa skoyte ski helt vilt, og kunne tor a ta vekten paa stavene langt fram. Dette ogsa ble overforte til veldig god fremgang i klassisk.
Denne sesongen folge dessverre moenstret til i fjor- vi har hatt nok sno pa kysten og saa har det forsvunnet etter fire uker. Mer paa veien varsles na! Innenlands har det vaert fore over 300 moh vel, men jeg ofte gidder ikke bruke en timers kjoring hver vei for aa gaa paa ski. Men solen skinte og jeg og en ny kompis -best buddy astronomer type- kjorte opp til Aust-Agder/Telemark grense for noe goy, og det viste seg a vaere flotte skispor som var freste penere enn en rikmans plen. Da var det klassisk, i dag var det skoyte for meg, klassisk for ham, fordi forrige gang hadde jeg skoyte mye paa mine (naa kanskje beromte i noen krets) loppemarked-smorefrie-ski.
Hvis man lurer pa om man skulle vaere dumt om man bruke noen tusen lapp pa skoyteski, sa tenk om dette. Her paa Sorlandet er vi baade velsignet ofte med tidlig sne, og til og med kystnaer sne mens andre landsdeler venter enna. Men prisen for a vaere paa Norges sorlig sommer idyll er at om vinteren far vi plutselig atlanthavsvaeret som skiver bort den fine kalde luften fra vaar landsdel i noen dager, eller som i ar, flere uker med vasking vekk av sne under 300moh. Selv om i de veldige kalde vintrene i 2009/2012 var det noen milde stormdager. Saa ogsaa er det slikt at mange av de fineste skiloyper blir kjempepopulaere selv om de ligger enn liten stikk utenfor byene - Oyneheia for Grimstad-Arendal og Nespabovarden -Drivness omraadet for K'sand feks... Uten paafyll av nysno blir det etter hvert veldig isete i sporene. Fresing maskin knapt hjelpe a omdanne betongliknende trikkslinjer til noe som klister kan faa litt tak paa. Men ut av sporene med god fresing og mindre trykk og paagang er det ofte nok tak for skikkelig bra fremgang paa skoyteski. Det er overraskende, men sant. jada man maa vaere obs paa noen bratt svinger paa utforkjoringer men ellers er det mye finere a stille opp uten klister og hap om det ikke blir bakkeglatt og i sted ha tanker i stedet om fremme-glatt!
I dag var det veldig frustrerende. Jeg hadde vansk a varme opp, saa vansk med paddling, saa vansk med balanse paa ytre kanter, mye tull. Fore virket litt uforutsiktbar med irriterende variabelt glid og tak i bakken som var naa noksaa hardt. Saa for det mest var konsentrasjon fravaerende. Jeg utforte egentlig intervall-trening delux med smaa spurter eller tilfredstillende gang i ofte kun 30 sekunder. Jeg falte flere ganger og farten var saa hoyt paa siste lange utforkj;ringen at jeg rakk ikke noe teknikk i svingen og bestemte a bruke det som jeg nevnte om bremseklosser, med stor effekt det ma sies. Min kompis er pensjonist men klarte aa vaere langt foran meg til slutt.
Men allikevel laerte jeg mye. Jeg folte pisken. Frustrasjon i livet pleide aa fore til sinne i meg tidliger i livet. Naa kunne jeg peker til flere feil og forbedringsomraadet, og gledet meg til nysno og neste treningsokt. Jeg ligger merk til at jeg ikke puster riktig, som kan vaere noe med mental spenn, eller noe ved at jeg bruke kroppen paa for kraftig en maate. Ja saa du hore at jeg bruke mine klassiske skistaver, hmm, jada det kan vaere et problemstilling fordi de er 10cm for korte en ideele for skoyting. Mye mer er det at skoyting trenger en ny form for superkonsentrasjon, nesten meditasjon, og at rythm maa brukes. Skiene maa ogsaa loper sin vei og man bor ikke tvinger man selv over til neste ski om man glir som en galing paa den forste.
Jeg maa laere a varme meg opp skikelig, losner av mer, og faa til pusting. Saa er det aa bruke Dag Ottos 'lysstolpeteknikken' - ikke vaer ambisjouse, husk hvor langt man kunne padle opp for pause for, og kom man 10-20 m videre denne omgangen. Oev pa rythm og unggaa a forhaste arbeidet. Ikke bremse opp bare fordi man onsker a gaa over til padling, hold hjulene i gang med dobbeldanse og foel naar det er sakte nok for padling. Finn noen fine slake og flate strekninger og bruk dem for sakte frem og tilbake, slikt man ungaar for mye utforkjoring, dobbel tak staking og padling. Prov aa laere naar man skal bare gli med skiene i det forskjellige komponenter (padl. 1 dans, 2 dans) . Fokus paa vekt overforing og riktig bruk av bein og laar. Og legg skistavene ved siden av sporene for mange sakte okter,
Jeg anbefaler at man ta opp med skoyteski over alder 40 dersom man er
1) en ivrig mosjonist som vil heve tempo og variere kroppsbruk
2) et en teknikk nerd
3) Egentlig liker a ha vekt paa et bein
4) Liker darlig klister
4) er faen og meg taalmodig nok
Det er goy men det er frustrerende saerlig hvis man ikke er fodt paa ski. Jeg synes det kan som mer seriose treningstekknikk med lenger okter, samenliknes med "fiksie" racing-sykkel sport som har fast gir - man maa holde det i gang og ofte blir det en av de tre komponenter som vare lenge og kreve god rythym og fokus.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar