Loppemarkedski Challenge

Kuldegrader overnatt skapet nye forventninger .....kanskje det blir fortsatt kystnær skispor ?

Jada. Det var bare et sted hvor solen hadde spist ned til grus og det var kun spor på en side. Ellers var der en spnn yin og yang dag, is i skygge og nesten slapps der solen nådde godt.

Og skiene....de var jammen bra !

Ta deg denne utfordringen - en tur til Smestad Skoles loppemarked eller et som helst kirke sin, eller fretex og skaff deg et par "gidder ikkje smøre....bryr meg ikkje om de blir rivet i stikker" ski. Kanskje støvler og, men ellers sjekk at bindingen fra 1979 passer dine nåværende.

Hvor er utfordringen vel i å skli rundt på et par treski med billig fiskeskinn plastsåle og myk spenn ?  

Det ligger inn å få deg ut i møkka före uten at man skylder på klister og glider jobben..... Å få det mest ut av gamle ski når man må føler på nytt hvordan teknikken din teller mer en utstyret.

At myk spenn gir trå ski er ikke helt sant for vanlige skigåere. Alt er i forhold til alt annet- topp utøvere nå kan stake sin vei 7 mil og opp en helvetes bakke til slutt i Marcialonga' n. Men de er under 70 kg og trener 8 timer om dagen. "Klister ski" for amatør skirenn utøvere er blitt en must, med hardt spenn som holder klisterlomme ovenfor baken før det må godt trykkes ned. Høyde i festesonen gir best fart er mantraet.

Men det er mye å si for nokså myke ski for en vanlig mosjonist. En god klister eller vox smøring skal være tynt og tåler litt juling. Tåler egentlig hoftene og knærene dine så mye press for å få fraspark over 4, 5,6,7 mil skirenn? Ikke å tale om hundrevis mil trening i løypet av et par store sesonger. Ski som man blir mer sliten å gå på og som påføre mer slitage på ledd er ikke ne bra idee for amatører.

Lengden i smøresonen hjelpe med balansen mellom ski som gir feste og ski som glir bedre. Mykere ski skal ha en kortere festesone og man kan eksperimentere med et par lag på 'toppen av pyramiden' av mykere vox eller klister når föret er fast. En del av festesonen foran og under bindingen skal reise ovenfor bakken selv om på 'myke' ski i utforkjøring altså dette skal bety at "lommen" midt under foten glir når vekt er bært på et ski i diagonalgang.

Jeg mener at en foeholdsvis myk ski kan prestere selv om på harde, klister före dersom man vil gjerne benytte mye diagonalgang og dobbeltak-med-fraspark. Her må man finne ut hvor lang smøresonen kan være og hvilken klister funker og om man skal ha mykere klister midt under foten. Viktig er det at man får en progressive kontakt under fraspark og får føle hvor my tak man har i bakken før man gir maks krefter. Viktig også at 'retur' foten svinger lett fram på en lav vinkel og tar også en progressive påføring av vekt. Vi snakker om brødeler av sekunder her men en hardere ski gir jo bedre glid men man får et brått fraspark. Dermed må man kanskje ha lengste mulig klistersone for å gi feste når skien presses hardt og brått ned. Så tar det også noen millisekunder lengre for vekten på den nye glidende skien å gi et stabilt kontakt med bakken.

For topp utøvere kanksje blir myke ski for mye av en kompromis. Men for amatører som vil gå lengre skirenn mer enn 4 mil og i Norge det betyr alltid vesentlig stigning og varierte snøforhold, er mykere ski noe å vurdere. Særlig når före skal inkludere noe myke strekninger i høyde eller på andre side av fjellet der mest nedbør fremkommer. Med nysnø fallende eller drivende over gamle spor så blir smøringen en større utfordring enn spenn i skiene.

Nå kommer vi tilbake til gamle, smørefrie møkka ski for trening ved slutt av sesongen i slappsete og isete drita-spor. Man finner fort ut at teknikken gir veldig mye med hensyn til hvor mye krefter vi kan legge i frasparket og hvor langt fram den nye skien kan vippes før det glir. Feil fører til grovere straff og fremgang viser seg betydelig.

De bråker som faen på de isete staking strekningene og utforkjøringene. Litt bredere var disse type skiene fra 70 og 80 tallet, slikt de tåler myk underlag med bedre oppdrift enn smale trenings-racings-ski og de har en større overflatelse med mønstre på som kommer i kontakt med bakken. Så kan man også skøyte på mykere underlag som er gøy- mønstre på sålen og gamle skår i skiene hjelpe med bortføring av vannet og bryting av sug.

I år har de to mest gøyale treningsturene blitt på disse teite skiene. Jeg følte avslappet. De hadde nesten alltid nok feste og var stabile og flytende i det myke strekningene. Selveste padling gikk veldig bra på moderate motbakker. Jeg hadde ikke noe angst for dårlig smørings kunnskap eller å treffe stein med mine nye skintec ski. Det plager meg veldig at disse to solrike treningsøkter - enn siste gang snøen nesten forsvunnet , enn nå i det påskesolen smelter den knall raskt- står som de minste frustrerende og mest tilfredsstillende i sensongen. Men det sier mer om både sesongen med sin mangel på fundament i skisporene, og mine egne innstillinger.