1.Mai....ikke relevant som offentlig fridag i Norge lengre?

Et hyggelig 1 Mai tog med Per Kristian, Pål. Torgeir og Knut Henning og min første i Norge. Det er ganske få som stiller opp i toget, men mange som får gleden av å ha en fridag om våren- når det ellers faller på en ukedag. Det er mange som klager om hvor mye skatte og bomavgifter man betaler i Norge, men tydeligvis få som husker at man har det høyeste levestandard i nesten hele verden. Det virker som det er få som også husker at vi har rett til fem ukers ferie, en helsetjenester mange vanlige arbeidere i USA bare drømmer om, fastansettelse etter en rimelig prøveperiode, trygghet på arbeidsplassen og begrenset arbeidstimer.

I disse dagene med fremgang av de borgerlige mye av dette er tatt for gitt, og privatisering og skattekutt er presenterte som et alternative for bedre levevilkår for snitt arbeidere i framtiden. I dag huske vi i alle fall at det var arbeiderbevegelsen som kjempet for rettigheter i tider når man hadde ikke råd til legen for å pleie syke barn, når man hadde ikke offentlig sykehjem for oss når vi blir svak i senere livet, at de ikke var et rimelig tilbud for barnehage og at utdanning for folk fleste avsluttet i alders 14 - 15.

Vi husker, og vi advarer mot den "Grå-Blå" fremmarsj mot lavere lønn og dårligere vilkår for servicearbeidere, mot en skift til "effektiv" velferds profittering med ansatte på  midlertidige kontrakter, innkjøp av private tjenester i stedet for faglig forvaltning i kommunene, mot lavere skatt men høyere utgifter i privatiserte service som jernbanen, fra-skriving av rett til overtid og tillegg. Vi står sammen på arbeiders dag og vi husker de gevinstene som mange nå tar for gitt.