Arbeidsliv På Nytt

Etter en liksom halv-frivillig år som husfar har jeg nå måtte takker ja til en glimrende mulighet i nærområdet til bostedet vårt. Hurrah, hallejula!  Seks år er gått siden vi flyttet til 'bygda' og dette er det første gunstig jobb jeg har kommet inn på. Egentlig det er det første jeg har kommet videre i intervju prossessen.

Så heldig er jeg at de har bestemte seg å nedgradere jobben slikt det blir tilpasset mitt erfarings nivå. Det høres ut litt nedlatende mot meg, men egentlig er veldig bra fordi jeg har vært ledig i over et år. Utviklingsplann er der, og muligheten til å nå en jobb som sjef er mulig.

Hvis jeg skulle gi råd til en innvandere med gode ferdigheter innefor yrket er det å stå på med åpene søknad og stille opp på bedrifter med CVen, men også bruk deres sosiale nettverk, særlig når det innholder daglige ledere i SME bedrifter, eller personalansvarlige og avdelingsledere i strørre bedrifter. Jeg måtte bruke tre pinlige år å bytte karriereretningen mot oljeindustrien - 'onshore' - med mye frustrasjon og nå sitter jeg igjen med en jobb som kan lett tolkes som litt undervurderte for mine evner. Men jeg er glad å nedskallere fordi jobb er bare en stor stein i livet, og penger fra overtid, reisejobbing eller ukependling til en bedre jobb, kan ikke erstatte tilstedeværelse med familiens hver dag. Man glipper mange og mye av  de små gledene osv, og så ja, de daglige rutinene og masingene og krangelene og tårene.

Nå at jeg har fått en jobb på nabobygda må jeg lure veldig om hvordan jeg, som innvandere, skal kunne beholde den ut prøveperioden og så gå videre til fremførsel, som egentlig er planlagt. Jeg høre veldig mye om satsing på meg då. Altså dette er veldig lovende. Men faren er alltid der for de ikke norske.

Det er nesten en tre familie-bedrift kunne man si. Nesten alle langvarige ansatte kommer fra bygda, og det har vært en stor del nedbemanning over de siste fem år. Man vet aldri hvem har noen lever eller hvem mener at  man ikke skulle få jobb som innvandere, selveste fra nabobyen, foran en lokalmann.

En jobb uansett er bare like bra som det neste lønnslipp til og med man er fast ansatte og har fast ansvar og folk respektere man for det som man utfører for dem og forretningen, og kan ellers mestre. Det er med mye større modenhet en noensinne at jeg begynner her og det er behagelig for begge partier trolig. Det er ikke noe dårlig magefølelser eller hensyn til ukependlings uonsket nedsider.


Uansett må jeg trå forsiktig og gi 100% og litt 110% når det trengs og når det er synlig og krevet. Då hever jeg meg litt opp og snart er det fastansettelses tidspunkt etter sommerferie og mer vil de ikke gjør for å ikke se hel teit ut.