På Ski! .....endelig i 2015

LPGanske lei er mange pga at snøen har ikke lagt seg over noen vanlige steder, mens andre som Hovden har rett og slett fåttfor mye!

Været har heller ikke vært så fristende i snitt så lenge, ellers på de få fine dager vi har hatt så lenge inn på 2015, har en tre-fire timers kjøretur heller ikke fristet.

Jeg diskuterte dette med en kompis i Aust Agder og vi bestemte oss til å treffe opp og kjøre videre innover til det ytrefilet av fylket i fjellene nord for RV 41 og øst for Åmli.  Der har nemlig familien Hillestad utviklet både hyttefelt og skiløyper på deres land som bære det samme navnet. Kanskje det gamle jakthyttet som lå der var antatt som Hillestadheia men iallefall har grunneieren investerte i hyttefelt og selvfølgende skogsvei for tilgang til høyden som ligger på circa 550-600 moh.

Etter at vi hadde kjort av rv41 ved Dølemo ble turen ganske eventyrlig .....dalen virket som om man hadde reiste i tidsmaskin tilbake kanksje to hundre år i tiden. Solen reiste sine stråler rett langs dalen som en lommelykt og belyste en fjellvegg i en myk gulfarge mens vi nærmerte oss Hillestad.

Flere har sagt av Hillestad er sjarmerende og gjestmilde om sommeren, mens vår første besøk nå midt på vinteren prøvde å være like stemningsrykt. Snø og hårefrost pyntet dalens bunn mens enn mer omfattende snødekkning kledde de bratte fjellsidene til nord og sør Jeg hadde telt 11 hårenål svinger på skogsveien og nå var det tydelig at det hadde behøv.

Bompenger- ikke bli sur kjære statsborger!

Skogsveien har da avgifter for både bruk av veien og et løypebidrag for oppkjøring av spor. Folk som er sur på å 'punge ut' et hundrelapp kan forbli sur og heller ikke komme hit.! Det er et unikt mulighet i austagder å kjøre familien opp i slikt høyde. Løypenett' der oppe er circa 26km og rett og slett kjørte gjennom og rundte de høyeste fjelltoppen innenfor noen 50m ! Med privatisering av statsskog vil bom og løyep avgifter kanskje blir lite smakelig med hensyn til etablerte skisteder og klubb som kjøre spor. M en dette er helt rimmelig mener jeg for å betale litt mot innsatsen at Gunnar og familien utfører og veien de har etablerte ved så vanskelig terreng. Mange grunneiere skulle drømmer på slikt og st!ore gevinst fra luksushytte med utelukkende tilgang for biler, mens her er det åpent til allmeniglighet til en liten prislapp.

Veien oppover fjellsiden er egentlig verdt å betale for som gjest uten at man binder ski på takbarene. Det er opp en stigning på kanskje 500 meter i høyde og tar circa ti minutter å erobre. Farlig er det ikke hvis man kjøre fornuftig. Spektakulerte er det! Vi valgte kompisens arbeidsbil med firehjulsdrift men dret var litt overflodog på en slik vei som var bedre i utvikling og brøyting enn mange offentlige vei ved fjellovergang. Senere om ettermiddagen så vi en VW Lupo og var da minnet på at Nordmenn har gode vinterdekk og er vant til å takle slike utfordringer.

Forresten- GOOGLE MAPS HAR FEIL PEKEPILEN FOR HILLESTADHEIA . Noen har angitt et sted over i det neste dalen ved fv271 mot Fyresdal ved feil. Kanskje det ligger noen fine spor der oppe bed et annet hyttefelt, men Hillestad er det ikkje ! Stedet ligger nordbvest for Dølemo på fv272.

Løypene - en vakker tur med fjellene nesten tamet men nokså utfordrende.

Vi valgt å peke skituppene mot nordvest i motsatt retning til skyggene i ly av fjellet tl øst for parkeringsplassen. Sol da hadde vi på oss i nesten hele turen. Jeg hadde sett på løypekartet og tenkte at det mindre kupert løype i høyden skulle være et bra formål for morgen med kanskje en runde til østsidens løyper etter lunsj. Gussteinheia er et rundt fjelltopp som er på circa 700m med spor som en hårebånd rundt seg mellom 600 og 650 moh.  Det skulle være det beste sol for dagen og kanskje de aller beste utsiktene.

Løypene var helt nykjørte og siden vi var tidlig opp var mye i jomfru tilstand. Myk, skikkelig høyfjellsnø lå dypt og jevnt. Blåfører deluxe.

Men bratt var det. En veldig bratt stigning fra parkeringsplassesen mot dagens mål som vi lurte veldig på med hensyn til gjenkomst og traffikken i motsatt retning som kanskje ikke hadde sett så nøye på løypekartet og hadde gått ut i fra at det var ennveis kjøring pga bratthet og smalhet.

Turen opp da var bare å tåle for å komme opp på løypene der som viste seg å være vel dig kupert og med et par utforkjøringer hvor egentlig toveis traffikk er rett og slett uforsvarlig. Det blir for trang og utenfor sporene er det halv annen meter puddersnø som er et felle for de uvarsome som yours-truly selvsagt.  

Tilgang fra den ene sløyfe til formålet vårt viate seg å være enda brattere og dobbelt så langt som den første. Beinhard fiskebein opp, varsom utfor. Spennende var det da! Toppen nådde som er egentlig å anta som det høyeste punktet på øverstesløyfen, ko vi videre og turen ble enda mer eventyrlig. Vista åpenet seg, sporene og skøytebanen var enda ferskere og solen velsignet hele av den der lua-aktig fjelltopp. Mer fiskebein. Hmmm. Men deilige utforkjøringer på tilgivende føre. Vi suste ned i allefall, og labbet opp som pengviner med overstor føter. Sånn var hele turen! Veldig få muligheter for diagonal gang, mer for staking vel men kanskje løypene er best for skøyteskituristrer som vil øve på en kombinasjon av høy fart ned og tøffe motbakker. Litt 'interval training' ble det for oss og et skjønne ektepar som var litt foran oss men fant like mange unnskyldning er for å pause....utsikt, bekjente, smøring osv.

Utsikten til nord, sør  og østem var fine - ja dette er hvorfor jeg flyttet til Norég! Man er ikke på fjellet som Oslovestinger referere tl når de snakker egentlig om resort og tur i dalene. Nei her er man PÅ fjellet. Like høyt som mye i omegn i Åmli-alpene og over i telemark.

Jeg innrømme at jeg er litt bortskjemt for fjelltur i spektakulære omegn som i Hardangar og sin vidde og selvsagt de varierete skotske fjell. Det var da vakkert på toppen men været og frostepynt var strålemde men ikke helt vidunderlige.

Noe Litt Irriterende og Noe Rett og Slett Farlig....

Veien tilbake kunne vi velge. Mot solen på rundtløype som da førte til inngangs kilometeren i en lokk, eller dit vi hadde kommet. Det viste seg å være en utrolig bratt utforkjøring mot solen og vi bestemte oss for å ta ut termosene og se på andres fremgang. Flere snudde og var i mottraffikk. Vi bestmte å snu og følge kjente spor tilbake. Fiskebein gang ble mer vanskelig grunnet være små motbakker som behovde bredeste skistillingen mens var på smaleste typen. Mine ski , 210 fischer turski, var 20cm bredere da og fanget seg i snøen utenfor sporene ellers var en hindring for små barn. Dret virket som en god del av Arendal og omegns mest ivrige skifamilier med små barn hadde stilte opp for første vinterturen i dette krevende rutet. Jeg smørte meg med tålnodighet og ventet både for å stige eller kjøre ned bakker mens de minste kom i kotsatt retningen. En glede å dem men for mine barn blir slikt terreng for krevende.

Den Waffen 'SS'

Dem på skøyteski ( som jeg hadde i bilen egentlig, splitter nye) har en andel som er bare frekke og ikke tar særlig hensyn til andre. På nye kjorte spor på Guss'n var enn som hadde bestemt at klassiske sporene var likdan å skøyte over som det fine 2m bred venstre siden av løype. Det er plagsomt i sving særlig og bare helt unødvendig og respektløs i utgangspunkt. Enn "SS" utøver kjørte ned mot en gjeng av pensjonister i gang med fullfiskebein som en flokke ender og over et par skitupper! Andre vippet innog ut rundt små barn. Nær enden traff enn min skistav i et kritiske stak oppover lett motbakke med enn rett og slett hensysynsløs kurs og stilling av sin stav. Igjen så vi flere som viste lite hensyn til familier og pensjonister og triege idioter som meg. Jwg håper at å føre på min nye skøyteski ikke medføre slijt arroganse.

Men men alt dette viser til at det var mye pågang på sporene som er for smale for toveis traffikk uten at folk tar veldigt hensyn. Ikke ødeleggende for min glede, siden vi var tidlig ut og var i sakte 'warm down' fase når vi traff mottraffiken etr kl 1330. Men jeg sysnes at en enveis system bør innføres og de to sløyfene som er to veis blir dobbelt så brede, samt at en mindre bratt utforkjøring ned fra Gussteinheia blir kjort.

Min vurdering er slikt- dette er aller best for veldige erfarene på vanlige løypeski og beste for lett fjellski med stålkanter, som egntlig mange fornuftige folk over 50 eller med små barn brukte i dag. Det er en liten 2km tur rundt østre hyttefelt, mens fra kartet virker turen rundt fjellet til nrdøst er en lang stigning og mer kupert på toppen.

En flott opplevelse men ikke hver dags brød med over to timer å kjøre, tøffe løyper, lite trening  for fraspark i klassiskgang og at man er mer utsatt for kulden og skiftene værforhold på en slikt hølyde. Men en fantastiske reisemål og en unikt opplevelse i nestemn unberørt natur i det som er høyfjellet på de fleste sine målstok. Anbefales i oppholdsvær og på begge ender av sesongen når snøen er å finne i en høyde over 500moh.