På Ski! .....endelig i 2015

LPGanske lei er mange pga at snøen har ikke lagt seg over noen vanlige steder, mens andre som Hovden har rett og slett fåttfor mye!

Været har heller ikke vært så fristende i snitt så lenge, ellers på de få fine dager vi har hatt så lenge inn på 2015, har en tre-fire timers kjøretur heller ikke fristet.

Jeg diskuterte dette med en kompis i Aust Agder og vi bestemte oss til å treffe opp og kjøre videre innover til det ytrefilet av fylket i fjellene nord for RV 41 og øst for Åmli.  Der har nemlig familien Hillestad utviklet både hyttefelt og skiløyper på deres land som bære det samme navnet. Kanskje det gamle jakthyttet som lå der var antatt som Hillestadheia men iallefall har grunneieren investerte i hyttefelt og selvfølgende skogsvei for tilgang til høyden som ligger på circa 550-600 moh.

Etter at vi hadde kjort av rv41 ved Dølemo ble turen ganske eventyrlig .....dalen virket som om man hadde reiste i tidsmaskin tilbake kanksje to hundre år i tiden. Solen reiste sine stråler rett langs dalen som en lommelykt og belyste en fjellvegg i en myk gulfarge mens vi nærmerte oss Hillestad.

Flere har sagt av Hillestad er sjarmerende og gjestmilde om sommeren, mens vår første besøk nå midt på vinteren prøvde å være like stemningsrykt. Snø og hårefrost pyntet dalens bunn mens enn mer omfattende snødekkning kledde de bratte fjellsidene til nord og sør Jeg hadde telt 11 hårenål svinger på skogsveien og nå var det tydelig at det hadde behøv.

Bompenger- ikke bli sur kjære statsborger!

Skogsveien har da avgifter for både bruk av veien og et løypebidrag for oppkjøring av spor. Folk som er sur på å 'punge ut' et hundrelapp kan forbli sur og heller ikke komme hit.! Det er et unikt mulighet i austagder å kjøre familien opp i slikt høyde. Løypenett' der oppe er circa 26km og rett og slett kjørte gjennom og rundte de høyeste fjelltoppen innenfor noen 50m ! Med privatisering av statsskog vil bom og løyep avgifter kanskje blir lite smakelig med hensyn til etablerte skisteder og klubb som kjøre spor. M en dette er helt rimmelig mener jeg for å betale litt mot innsatsen at Gunnar og familien utfører og veien de har etablerte ved så vanskelig terreng. Mange grunneiere skulle drømmer på slikt og st!ore gevinst fra luksushytte med utelukkende tilgang for biler, mens her er det åpent til allmeniglighet til en liten prislapp.

Veien oppover fjellsiden er egentlig verdt å betale for som gjest uten at man binder ski på takbarene. Det er opp en stigning på kanskje 500 meter i høyde og tar circa ti minutter å erobre. Farlig er det ikke hvis man kjøre fornuftig. Spektakulerte er det! Vi valgte kompisens arbeidsbil med firehjulsdrift men dret var litt overflodog på en slik vei som var bedre i utvikling og brøyting enn mange offentlige vei ved fjellovergang. Senere om ettermiddagen så vi en VW Lupo og var da minnet på at Nordmenn har gode vinterdekk og er vant til å takle slike utfordringer.

Forresten- GOOGLE MAPS HAR FEIL PEKEPILEN FOR HILLESTADHEIA . Noen har angitt et sted over i det neste dalen ved fv271 mot Fyresdal ved feil. Kanskje det ligger noen fine spor der oppe bed et annet hyttefelt, men Hillestad er det ikkje ! Stedet ligger nordbvest for Dølemo på fv272.

Løypene - en vakker tur med fjellene nesten tamet men nokså utfordrende.

Vi valgt å peke skituppene mot nordvest i motsatt retning til skyggene i ly av fjellet tl øst for parkeringsplassen. Sol da hadde vi på oss i nesten hele turen. Jeg hadde sett på løypekartet og tenkte at det mindre kupert løype i høyden skulle være et bra formål for morgen med kanskje en runde til østsidens løyper etter lunsj. Gussteinheia er et rundt fjelltopp som er på circa 700m med spor som en hårebånd rundt seg mellom 600 og 650 moh.  Det skulle være det beste sol for dagen og kanskje de aller beste utsiktene.

Løypene var helt nykjørte og siden vi var tidlig opp var mye i jomfru tilstand. Myk, skikkelig høyfjellsnø lå dypt og jevnt. Blåfører deluxe.

Men bratt var det. En veldig bratt stigning fra parkeringsplassesen mot dagens mål som vi lurte veldig på med hensyn til gjenkomst og traffikken i motsatt retning som kanskje ikke hadde sett så nøye på løypekartet og hadde gått ut i fra at det var ennveis kjøring pga bratthet og smalhet.

Turen opp da var bare å tåle for å komme opp på løypene der som viste seg å være vel dig kupert og med et par utforkjøringer hvor egentlig toveis traffikk er rett og slett uforsvarlig. Det blir for trang og utenfor sporene er det halv annen meter puddersnø som er et felle for de uvarsome som yours-truly selvsagt.  

Tilgang fra den ene sløyfe til formålet vårt viate seg å være enda brattere og dobbelt så langt som den første. Beinhard fiskebein opp, varsom utfor. Spennende var det da! Toppen nådde som er egentlig å anta som det høyeste punktet på øverstesløyfen, ko vi videre og turen ble enda mer eventyrlig. Vista åpenet seg, sporene og skøytebanen var enda ferskere og solen velsignet hele av den der lua-aktig fjelltopp. Mer fiskebein. Hmmm. Men deilige utforkjøringer på tilgivende føre. Vi suste ned i allefall, og labbet opp som pengviner med overstor føter. Sånn var hele turen! Veldig få muligheter for diagonal gang, mer for staking vel men kanskje løypene er best for skøyteskituristrer som vil øve på en kombinasjon av høy fart ned og tøffe motbakker. Litt 'interval training' ble det for oss og et skjønne ektepar som var litt foran oss men fant like mange unnskyldning er for å pause....utsikt, bekjente, smøring osv.

Utsikten til nord, sør  og østem var fine - ja dette er hvorfor jeg flyttet til Norég! Man er ikke på fjellet som Oslovestinger referere tl når de snakker egentlig om resort og tur i dalene. Nei her er man PÅ fjellet. Like høyt som mye i omegn i Åmli-alpene og over i telemark.

Jeg innrømme at jeg er litt bortskjemt for fjelltur i spektakulære omegn som i Hardangar og sin vidde og selvsagt de varierete skotske fjell. Det var da vakkert på toppen men været og frostepynt var strålemde men ikke helt vidunderlige.

Noe Litt Irriterende og Noe Rett og Slett Farlig....

Veien tilbake kunne vi velge. Mot solen på rundtløype som da førte til inngangs kilometeren i en lokk, eller dit vi hadde kommet. Det viste seg å være en utrolig bratt utforkjøring mot solen og vi bestemte oss for å ta ut termosene og se på andres fremgang. Flere snudde og var i mottraffikk. Vi bestmte å snu og følge kjente spor tilbake. Fiskebein gang ble mer vanskelig grunnet være små motbakker som behovde bredeste skistillingen mens var på smaleste typen. Mine ski , 210 fischer turski, var 20cm bredere da og fanget seg i snøen utenfor sporene ellers var en hindring for små barn. Dret virket som en god del av Arendal og omegns mest ivrige skifamilier med små barn hadde stilte opp for første vinterturen i dette krevende rutet. Jeg smørte meg med tålnodighet og ventet både for å stige eller kjøre ned bakker mens de minste kom i kotsatt retningen. En glede å dem men for mine barn blir slikt terreng for krevende.

Den Waffen 'SS'

Dem på skøyteski ( som jeg hadde i bilen egentlig, splitter nye) har en andel som er bare frekke og ikke tar særlig hensyn til andre. På nye kjorte spor på Guss'n var enn som hadde bestemt at klassiske sporene var likdan å skøyte over som det fine 2m bred venstre siden av løype. Det er plagsomt i sving særlig og bare helt unødvendig og respektløs i utgangspunkt. Enn "SS" utøver kjørte ned mot en gjeng av pensjonister i gang med fullfiskebein som en flokke ender og over et par skitupper! Andre vippet innog ut rundt små barn. Nær enden traff enn min skistav i et kritiske stak oppover lett motbakke med enn rett og slett hensysynsløs kurs og stilling av sin stav. Igjen så vi flere som viste lite hensyn til familier og pensjonister og triege idioter som meg. Jwg håper at å føre på min nye skøyteski ikke medføre slijt arroganse.

Men men alt dette viser til at det var mye pågang på sporene som er for smale for toveis traffikk uten at folk tar veldigt hensyn. Ikke ødeleggende for min glede, siden vi var tidlig ut og var i sakte 'warm down' fase når vi traff mottraffiken etr kl 1330. Men jeg sysnes at en enveis system bør innføres og de to sløyfene som er to veis blir dobbelt så brede, samt at en mindre bratt utforkjøring ned fra Gussteinheia blir kjort.

Min vurdering er slikt- dette er aller best for veldige erfarene på vanlige løypeski og beste for lett fjellski med stålkanter, som egntlig mange fornuftige folk over 50 eller med små barn brukte i dag. Det er en liten 2km tur rundt østre hyttefelt, mens fra kartet virker turen rundt fjellet til nrdøst er en lang stigning og mer kupert på toppen.

En flott opplevelse men ikke hver dags brød med over to timer å kjøre, tøffe løyper, lite trening  for fraspark i klassiskgang og at man er mer utsatt for kulden og skiftene værforhold på en slikt hølyde. Men en fantastiske reisemål og en unikt opplevelse i nestemn unberørt natur i det som er høyfjellet på de fleste sine målstok. Anbefales i oppholdsvær og på begge ender av sesongen når snøen er å finne i en høyde over 500moh.

Snøscooter. Bråk og Idioter på Mark og Fjell ?

I går var det skattestrid, i kveld blir det snøstrid, eller strid om endringer i lovverket rundt snøscooterbruk. FrP vil viser fremskritt i samfunnet ved å belønne de rikeste med de høyeste skattelettelser og det minoritet i befolkningen som vil ut og bråker i villmark. Problemet med frihet er tosidig - og åpenhet for snøscooter 'fornøyelsesbruk' er noe å diskutere med hensyn til de sidene. Først og fremst er at man er fri i en demokratiske samfunn til og med man hindre andres frihet. På det andre siden, frihet uten regler og en politifunksjon føre til anarki og det er i strid med det første hovedprinsippen i saken. Men det er da også speilvendt i argumentet rundt snøscootering. Man skulle ha en viss frihet til å bruke fartøy som er ellers lovlig og nytes i Finnmark og Svalbard som hverdags transportmidler, ikke sant?

Konflikten er generelt da at man bør tillater alt som er ønsket og ikke særlig skadelig. Men hvis det er muligheter for noen skader og at noen blir misfornøyd med en lovendring så bør det være regelverk og kontroll slikt skadene forberedes mot og begrenses i praksis. Sånn er det med å kjøre bil, å drikke alkohol og å røyke. Det er lov men det er et strengt regelverk fordi de kan bli skadelig for seg selv og andre. Saken er dessverre at fornøyelseskjøring av snøscooter skal diskuteres som et politiske fotball som fra FrPs siden viser dem å bli de som forkjemper frihet og selvansvarlighet mens fra Venster, Ap, Sv siden er det de som står for unødvendig regelverk. Snøscooterlovverket er faktisk sitt eget fartøy for en politiske sysnpunkt.

Sverige og Island (of Finnmark og delvis Svalbard) har 'fri' snøscooterbruk mens i Canada er det sett på som et folkerett. I motsettning til Norge sør for Finnmark har disse landskapene en stor forskjell som skiller de ut. De har masse ødemark over lett kupert terreng. Jeg skal undersøker videre da i landet som er nærmest langrennskamerater til Norge, ahem, ja Sverige. Men der selv om de har masse lett terreng i skog og brede daler, er det mye konflikt som oppstår med fri bruk av snøscooter.

Til en utlending som har ikke bodd i Norge, virker landet som kanskje helt perfekt for bruk av snøscooter, hvis ikke egentlig påbud om å kjøre dem. Snø! Glem vinterdekk, kjør scooter! Det er plass over alt sant? Nei. Der ligger det største problemstillingen ikke bare for stortinget men i årevis utover hvis dette kanskje dårlige lovverket blir vedtatt. Norge er veldig kupert, dekket av skog og folk holder seg flest til byene langs kysten, Østland og dalene. I tillegg er landsbruk sett på som en viktig ressurs og mye lettere terreng over hele landet er da forsatt i form for eng, bondegård og tett furu og grann- skog. Det er press på transportruter, og for å komme seg vekk fra motoriserte fartøy er det da press for de skogsvei, stier og vinter-skiløyper som førnøyelsessøkende fleste vil bruke for den nasjonale idretten, langrenn.

I dag er det allerede en del misbruk av nyttekjøring av de som presser grenser litt utover det som er til eget nytt, og de som vil blande seg inn med hytteeiere og har ingen formål eller rett, men blir ikke utfordret ofte ut på mark og vidde. Jeg har truffet flere slike trolig, som senket fart og vinket når jeg, på ski, la dem kjøre forbi. Men med videokamera i nesten alle mobiltelefoner og kameraer disse dagene, og tilgang til tilførende tilhenger bileierens navn og adresse gjennom Internettet er det ikke så vanskelig å melde dem til politiet med god sannsynlighet at de da tar opp saken og at de som kjørte uforsvarlige blir sett til rett.

Utgangspunkt i forslaget for lovendringen er at det skal tillates fornøyelseskjøring i strekninger der som det er tillatt. Man kan tenke seg at det blir da muligheter for å finne på skogsvei og vinter-løyper over mark og eng som er lett tilpasset snøscooterbruk, men egentlig det da er en begrensing som ikke ønskes egentlig av mulige brukere. Fra den ene siden er det de ville frihetssøkende som vil ha ingen grenser og vil trikser og får 'big air' som de ser på X Games. Jippi, vi har rett til å kjøre alle steder som det er ingen skilt som sier vil ikke skal. Fra den andre siden er det da krav fra hytteeiere som vil ha en ekstra bitt adrenalin på veien mot skiheis og Joker butikken. De har da rett til å diskuterer at de har tilgang til langrennsløyper som naturlig tilgang til ruter som er egentlig nyttekjøring og hvorfor ikke ut videre på mark og fjellsiden? Det kan tenkes at mange skal være dem som er ganske ressurssterke og kjøre gjerne Porsche Cayenne til superhytte, har Chablismage i stedet for ølmage og har tilgang til gode advokater og kan bøye mange øre på kommuneutvalget og blant hytteeierforeninger. Snøscooterbruk innebære en ganske stor del av synlig-forbruk, å vise frem utstyret, og å erte litt de alminnelige hoi-palloi ...med at man har både råd til det og lov til det, så snart politiet er til stedet er de snille gutter og jenter som ikke trikser eller «opps, ja, du går der på ski ser jeg nå, sorry, ha det! «

Konflikten handler ikke bare om veps liknende bråk i fjellene, men også om at de svakeste brukere plutselig blir utsatt for fare , ubehagelighet og situasjoner som er ikke mindre en trakassering som ikke var til stedet under den nåværende status-quo'en. 'Jeg er større en deg, du går sakte og er i veien for meg'...... Dessuten handler dette om skader til løyper og mulige skader til underlaget. På føre med tele men lett, puddersnør på toppen, kan pågang og uforsvarlige bonngass kjøring da feies vekk snøen og det blir farepunkter for alle brukere. På føre uten tele, kan det samme oppstår og da er sårbare vegetasjon, avdekket gjerd, og underlag ødelagt. Det oppstår på en viss grad allerede med bare på gang fra så mange langrenns utøvere hvor snø-dekning ikke er tilstrekkelig.

På Finnmark er det tillatt frikjøring med scooter og det vurderes som et fødselsrett for både Samer og Nordmenn som vokser opp der. Men det vises at unge folk ikke tar hensyn til fjellvettregler, og det har vært flere dødsfall i det siste årene på grunn av dårlig forberedelser og egentlig ren uansvarlighet blant ungdom som vil ut på villmaka og kjøre seg vill! Motorisert fremgang uten behov for å holde seg til ruter er nokså farlige – i luftet og til sjøs. På marka det virker som det trekker folk ut for å kjøre lengre avstander uten at de egentlig har kunnskap som fjellfolk har. Da utsetter de bare seg selv og kameratene til farer.

I motsetning til de bensinhodene i FrP, er mange Høyre Partimedlemer veldig, veldig opptatt av langrenn og ro i fjellene og er ikke særlig glad i ideen at en minoritet av noveau-riche tenåringer sklir rundt i deres favoritt-skiløyper, ski-in-ski-out stier til og fra skiheisene og himmel og ha, midnattkjøring gjennom hyttehage med halogen lys, trimmer 300 hesters og utestereoanlegget innbygget i maskinens panseret. I tillegg en typisk Høyremann, før han trener opp mot Birke'n tar seg gjerne på jakt tidlig om vinteren og vil at det blir lite forstyrret og at vilt skal holde seg til nokså tilgjengelig på jakt terreng og blir ikke presset ut på dårlig beite.

Venstre da og Senterpartiet påstår at de representere bondenorge og de er ikke noe glad i flere fartøy som skremmer beitedyr, river opp torv, ødelegger snødekkete gjerd og skader gjennom 'skratt' som er egentlig ung plantet skog. Grunneierne i området som har allerede utvidet tilgang for snøscooter traffikk nå angre på at de la gjennomgang over markerte løyper fordi de ikke respekteres- det blir over nevnte ødeleggelse, som er oversett av sjåførene som kjøre utenfor baner og når banene er i for dårlige stand til bruk. Samt plages grunneierne av støyet og lys om natten i dalene der de bor og hyttefelter finnes.

Løsningen er egentlig noe som FrP ikke ville svelge fordi effekten ville være at det blir veldig begrenset fornøyelseskjøring. Det som virker praktisk dog er at det blir unngått konflikt med at fornøyelses-baner blir lagt ut av kommunen og grunneierne som ikke er på det samme strekningene som brukes av skientusiaster, hundtrekkere og nyttescooterbrukere. Slikt forslag er lagt ut i for eksempel Gjerstad kommune og så lenge er det ikke noe konflikt med etablerte skiløyper. Men det er litt begrenset i total lengde og tilgangpunkter. Hvorfor då bare la bensinhodene styre slikt Motocross-Sport drives i dag, på avsperret baner og hvor staten eller grunneierne tillater gjennomkjøring?

Tilgang er et viktig ord i sammenheng med fornøyelse, og hvis lovverket er ikke vanntett blir ordet bruket av advokat som er på oppdrag for dem som vil ha større tilgang for snøscooter. Vi har tilgang for å fornø oss til fots og på ski til en veldig stor andel av landskapet men vi egentlig liker best de rutene som er innenfor pendling avstand, har gjerne parkering eller kollektivholdeplass og har markerte evt oppkjørt løyper.

Hyttefelt har naturligvis utviklet seg i slike områder, og på fjellet der som terrenget er passelig for skientusiaster eller er i nærheten av skisenteret for slalåm. Der har da langrennsløyper egentlig blitt utviklet også for ekstra fornøyelse av kanskje flertall eiere, kanskje et mindretall.

Hvor det er tilgang til ruter som er brukbare , og av nyte, da vil det være krav fra andre 'lovlige' fornøyelses brukere. Det kan virke at det ikke er slikt, men juridisk sagt hvis det er en generelt prinsipp om lovlig bruk, så skal det medfølge egentlig en viss tilgangrett til ruter som er aktuelle for noen som helst som har lovlig rett til sitt fritidsinteresse eller idrett andre steder. Loven kan være utfordret, eller dårlig formulerte slikt i praksis det er vanskelig å bruke mot dem som er uansvarlig eller å hindre uvedkommende fartøy på rute som egentlig danner en viss alminnelig tilgang. På Engelsk sier vi slikt – «hvis man gir dem en tømme, så tar den en mil».

Problemstillingen er at snøscooter blir da noe som er generelt i prinsipp tillatt, med hensyn til opplegg for det, men at det kan fort kommer krav på tilgang samt ujevnt politiske press blir sett på lokale politikere og grunneiere. Konflikt blir det også for snøscooterfolk som blir nektet tilgang pga noen 'få' idioter som ikke tar hensyn til landbruk og andre brukere, som da føler at de har mistet noe uten at det har gått gjennom rettssal. Igjen blir det da krav på bruk av rettsalen for å hindre fornøyelseskjøring der som det hadde en gang blitt tillatt.

Dessuten kan det være at andre fartøybrukere da legge ut krav på tilgang. Beltebiler, Islandsharry4x4er osv. Mitt synspunkt er klar – ikke tillatt det samme rett til vandring og tilgang til ellers ikke motoriserte ruter til fartøy om vinteren uten at det er kontrollert nyttekjøring. Men det kan være sett som urimelig streng i et demokratiske samfunn.

Det er mye lettere å si det sånn – vis ansvarlighet og unngå konflikt i utgangspunkt i lovverket for offentlig bruk av SC- Legg ut da - krav på aldersgrense, forsikring, Scooter-prøve-sertifikat, skilting, fartsbegrensing-chip, grense på maks HK og mot trimming , veiskilt og regler, og forkjørsrett til de mykere brukere dvs ski og fotgjengere. Med andre ord det eksakt samme som kreves på andre landsfartøy og sjåfører som skal bevege seg i offentlig rom. Gjør det lett for grunneiere og skiforeninger å legge ut gode grunner til forbudt mot fornøyelseskjøring på deres løyper og land, uten å gå til rettssal, bare at Kommunen er opplyste om det, og ordne det slikt at snøscooterbruk er bare der som det er skiltet bruk eller tillatt nyttekjøring som er da begrenset og kontrollerte med skilt på maskinen slikt andre ikke jukse seg inn. For dem som vil ha 500 hk monsteret som kan hoppe 60 meter over bakken, ja, la dem kjøre kun på privatbaner og ha en viss oppmerksomhet rundt forsikring og ansvarlighet. Å nei, var det ikke ånden og meningen at det skulle være plutselig et nytt, super-spennende, nesten ubegrenset frihet uten hensyn til vel etablerte brukere, jordbruk og en ski-kultur som virker nokså flertall-aktig ??