mandag 12. juni 2017

Companies That Give Up on Norway

Here in South Norway we have a major crisis in the demise of thousands of industry jobs, mainly on shore. This is not just in the oil industry, the trend for companies to outsource abroad has hastened in the last three years, despite many of those companies actually being profitable at the time, or having been profitable for decades and reaching a crisis to sort out.

In some of the companies, outside the offshore oil business, which I have worked with I see that they have actaully quite thin gross margin. This is a big signal for any high wage, high skill economy that things are not going well. Production and engineering services companies need to have high value added products. The issue is that very often they are letting their customers have high margin products by continuing to respond to calls for more competitive pricing. They often loose a focus on cooperative innovation on costs in the supply chain, and instead go back to their workshops and start cutting corners with materials, manhours per unit designs for manufacturing ease rather than long term durability and ease of repair.

There are two alternatives here of course. You firstly offer innovation and not just some flashy USP type 'difference', but something which offers more to the end user. This is often more revolution than evolution! It is then the time to find out which customers are quick adopters and willing to cooperate on new technology introduction, or if you can achieve a branded draw-throuugh in the supply chain where customers down the line are specifying the innovation or brand. You can then command a higher margin, and perhaps in your innovation design you have included process and material savings- more being less, the main goal of margin-management.

The second is to find the customers who truly value your product by putting prices up in line with margin desires, and on a wide product range, reducing to the most sold, and the already highest margin products. High volume, low margin products in a Norwegian SME is just a route to dig your own grave, because you actually incur higher costs through out the company  in the noise of making more stuff. To some this sounds like a viscious and respectless 'creaming strategy' but it is in fact for two companies at least I have advised on other matters, a survival strategy they should follow before it is too late.

Admitting defeat in production and completely outsourcing while having just an office based company in Norway is seemingly all 'knowledge economy' strategy and good stuff, but in fact for either a new innovtator or an  established company it can be a road to hidden costs and crisis in customer confidence. For both companies, the switch to overseas production is usually to low cost countries like Poland, the North of Spain, Portugal, Brasil and the Far East with China being particularly popular a few years ago. In an ideal world you should be able to send a set of drawings, part lists and specifications to a contract manufacturer and let them get on with it, turn key, but for an SME in Norway what they have to understand, even at the larger end of medium size, is that on a world basis they may be a small customer to a large supplier. The reverse can be true, that the SME choose a small CM or one with sub suppliers who are small and do not have in particular the quality assurance infrastructure.

Qaulity assurance is the over riding main issue with outsourcing. Second  to this is project coordination such that they are delivered in time. The two factors above work very much against Norwegian businesses abroad, who are not prepared to pay the cost for having an effective inspection and project management prescence on site. That costs a lot of money per head, per product. The supplier is often in a position in these countries where credit is less available and they live more from cash flow,  and in addition working capital levered short term loans in the author's experience. This means there is a pressure to finish your project and argue about it later, especially when a larger spend customer has new orders or larger orders to be finished.

In essence for the offshore and shipping industries, the demands on quality for GL-DNW of American Bureau of Shiipping certification means that all production systems and all manufaddcturing procedures are qualified by the SME. In some equipment, for each item, every single critical stage of constrcution of every individual product has to be overseen and inspected, such as welding or electronic wiring for example.

Quality is in practice a combination of a quality system, excellent design, ownership, pride in work, experience on the workshop floor. In outsourcing you risk losing absolutely all of these, especially if you have taken several rounds of price negotiations. The negative side of forcing price down with a work shop to the lowest nearest bid, is that you risk being a cheap and quick customer. They operate in the same way as any business, man hours per project per unit, and that is where you risk losing most on the quality side. You also risk being the sacrificial cow for postponements if you are marginally profitable to the supplier.

Quality is one thing that can cost companies very dearly if there are deviation at factory-acceptance-test time, or failures in operation. It is very much related to practical on the workshop floor experience with a documentation system reflecting this. When you outsource, those two elements have to entwine with the supplier and that involves an investment.

One area of Quailty in terms of ISO systematic development and initial deliveries to customers stands very much in favour of domestic production in house or in geographically 'cosey'  workshop. Even when this prototyping and and first-of-type-to-market stands at a loss in a larger serial production of the product or is a risk venture on outset, it is worth keeping production facilties local such that the degree of involvement with the practical realitty of the product is immediate and many employees can contribute with no travel costs. This type of lead engineering also can help integrate further into your customer's innovation processes and set you apart as a higher value partner rather than an also ran supplier on the three bid rounds process.

Quality is an unavoidable cost which in turn should be passed on to the customer in BOTH a higher out price and within that a higher margin than for lower qaulity assured production.

An area which is though a major source for revenue in Norway which is in danger of loosing traction due to the decimation of domestic production is life cycle servicing. There are some companies in specialist areas of safety equipment or other critical items for offshore, who make far more money from a delivery in its' lifecycle than when new, because that work is all then very high margin, up in terms of 50% on labour and travel costs and often quire astounding the matter of 80-100% for parts and other materials. Apart from being an income source from the customer, it is also a point to integrate to the customer on, and discover if they have new purchases, are interested in wider upgrades or innovative replacements. Additionally, if they have stopped buying, to then find out reasons as to why.

In terms of manufacturing experience on site this means that those who built it and designed it are very often best placed to be able to fix it or predict what will wear out on it first. Losing this knowledge base through cross board redundancies can be very costly when highly qualified service engineers with no product history are confronted with the on site complexities of ageing products.

Really quality and life cycle are the two areas which western manufacturing firms in general should be focusing  on in terms of maintiaing about average margins. Instead of letting some customers determine a falling top line while the cost line increases, SMEs in Norway would be better finding not what new product to sell, but which new form of relationship to build and which bad form of relationship, the cost driven one, to walk away from. This may mean  of course finding new customers on a global basis, but it means also better integrating to some existing customers and becoming a supplier who solves problems -at a cost - which then avoid costly mistakes down the line in terms of quality failures and poor serviceablility in the field.

onsdag 7. juni 2017

Hvorfor er det lettere å få en ny jobb når du sitter i en stilling enn når man er ledig?

Det er en liten gåte. I Aust Agder sitter det en i fire i voksen alder uten jobb og en del yngre som ikke får lærlingsplass. Ledigheten mynker hvis ikke det stuper nå for denne kvartalen. Varigheten av folks ledighet er ikke en statistikk som vi høre mye om, men de over 18 måneder er i et stigende tall i Agder fylker.

Flere enn en i fire NAVver i Aust Agder. Det er et svartehull for ledige arbeidsplasser som bare kan sammenliknes med Finnmark med hensyn til utlyste stillinger. I tillegg til skyhøy ledighet blant voksen og god vosken folk,  er det mange uføre mennesker som er syke eller tja 'syke' nok til å NAVver hele livet. De skal ikke forsvinne fra NAV uten flere lave terskel jobb. Men de uten jobb som er ofte fullstendig overkvalifiserte ta opp de jobbene fordi det vil være i arbeid slikt det er lettere å komme i en bedre jobb.

Det er en liten paradoks her selvsagt, vi alle har hørt om. At det er alltid lettere å finne en ny jobb når du allerede er i en jobb. Eller egentlig ikke helt sant. Hvis du er kvalifisert eller i et bestemt industri eller strørre konsern, då er det mye lettere å skaffe en jobb 'internt' til firmaet eller industrien. Hvis du sitter på kassen i Rema, då er det kanskje ikke så sannsynlig at den lille ventejobben vil bære frukt. Oppsigelsesperioden stiger etter fastansettelse, butikkbransjen vil også ha lojale medarbeider som ikke forsvinner overnatt til tross for ryktet om mye midlertidig sysselsetning. Faktisk mange gode kvalifiserte folk blir sittende i en 'ventejobb' og mange yngre mennesker med bachelors går flere år fra en ventejobb til det neste. De blir stemplet med lave ambisjoner og initiativ for å bygge en karrière i det det lærte på universitetet, tross for etterspørsel i deres yrket. Yngre, ivrige folk begynne å forbi kjøre dem i hele prosessen.

Men senere i livet er en ventejobb sett på som positiv. Du har vært utsatt for nedbemanning, du kanskje ellers skulle har gått ledig, og en jobb i en hagesenter er engasjerende for deg mens du venter på den nye jobb med stor J i livet ditt. Nå i Aust Agder man konkurrerer ekstremt om ikke bare slike ventejobb men også arbeidspraksisplass som har muligheter å få deg en vente jobb ved erfaring eller avlate for videre ansettelse som NAV inngår. Man konkurrerer med kvoteflyktninger og 'yrkes NAVvere' som er plassert ut i de laveterskel jobbene. Situasjonen er svart og vi kan kanskje forvente at de mange millioner krone regjeringen setter inn blir brukt på flere attførings -konsulenter som smiler og er veldig glad i å hjelpe andre mennesker men har ingen evner til å skape reelle arbeidsplasser for folk som er ledige.

Hovedsakelig det er lettere å få en jobb når du sitter i en jobb fordi man lukter ferskt vare. En fangst, En kupp. Du kan løpe fra dag en når du flytter fra jobb som er likt eller i det samme kunnskaps området, då blir du fort i gang og tilbringe nye kapasitet umiddelbart.  Verdt å vente de tre måneders oppsigelsestid. Kan begynne i en jobb i morgen? Altfor lett-vindt, billige vare.

Største av alle to helt forferdelige fordømmelser mot arbeidsledige folk er  1) De har noe dårlige grunner for at de ble sparket eller valgt som mindre verdt når nedbemannings kniven falt.  2) De er late og mangler en viss motivasjon eller noe sosiale evner som bidrar til at de er ledige og då lukter de dårligere.

Som sagt er ventejobb en veldig, veldig god idee hvis det er noe for deg og kanskje en ventejobb åpner nye veier er til et nytt yrke? Det er også nettverk å vurdere. I jobb og omkring. For eksempel å jobbe i en vente jobb i det offentlige ofte føre til en bedre jobb i en annen etat eller avdeling. En bekjente av min som er innvandre slet med å få jobb til og med hun jobbet deltid midlertidig i kommunen, og så ble hun anbefalte til en jobb i NAV som saksbehandler med sosiale klienter. Jobb i butikk er dessverre på bunnen av muligheter for slike nettverking, det har få muligheter for selveste heltidsjobb. Men en jobb i butikk kan føre til en høyere vurdering av deg i din etablerte nettverk. Så er det 'Walmart økonomi' biten at du kan jobbe egentlig 50%, NAVver ved siden av, og står på CV som i jobb og ikke uten.

En annen sak som jeg leser om er at arbeidsledige folk er for ivrige, slikt de lukter enda vondere tydeligvis. De smisker og pisker opp CVen og vil viser seg fram som super motiverte kandidater som kan utføre jobben bedre enn noen har noensinne. Men de artikkelen overdriver en del. Kanskje. Eller er Janteloven så sterkt at man skal alltid under-selger deg selv og la dem leser mellom linjene? Jeg har uten å være helt oppmerksom på det, over-solgt meg selv inn på et par stillinger i mitt tid her i Norge og i utland. Jeg presterte ikke helt etter forventninger og små feil som ellers skulle ha gått i glemmeboken, ble til svarte merker og spørsmåltegn.

Det største grunnet til at folk i jobb får jobb, uansett oppsigelsestid, er at det er veldig dyrt å ansette i Norge, og en nye ansatte må være veldig produktivt i stillingen. Feil ansettelse koster ikke bare i rekruttering avgifter, men også i tapt produktivitet. Snitt lønn i Norge er 550k NOK med sosialeavgifter og diverse godteri er det nærmere en million krone per år i kostnader. Hver ansatte i en bedrift som har folk med høye ferdigheter/kunnskap/osv då må beregne enn omstilling relaterte til den stillingen av minst 2 millioner krone. I Aust Agder er lønn betydelige lavere for 'on-shore' arbeidere men inntekten til lokale service bedrifter er også vesentlig mindre. Det er verdt å vente på den riktige personen enn å ta inn en som kanskje ikke er helt 'opp og løpende'. Verre for meg, det er 'team fit' i bildet- hvordan en ansatte som skal investeres i med opplæring og innkjøringsperioden passer inn i laget og med hvilke positive evner vil de takle jobben deretter?  Jeg passer ikke i alle lag, særlig når sjefen er en liten selvgod Hitler og jeg har medarbeider som gjerne dumpe noe av deres verste oppgaver på meg.

Folk i jobb får jobb mer ofte på de to hoved grunner. De er opp og gående i det systemet, arbeidsflyt, kundegruppe, teknologi, programvare, verktøy eller generelt fag og ikke hjemme med et usynlig spørsmåltegn på CVen. Så får de høre om jobb, og dessuten anbefalte for jobb før jobben blir utlyste. I det offentlige og private med forskrifter om dette, vil stillingen bli utlyst bare som en bekreftelse at den interne eller bekjente kandidat er god nok, og fordi det kreves av organisasjonen eller lovverket. Dessverre er det ofte slikt at prosessen med to runder intervju foregår allikevel som er kjedelig. Intervjupraksis ja.

Jeg er en NAVver nå, føler som yrkes skattesvindler egentlig. Jeg får ikke en sjanse til å jobbe selveste gratis mellom tiltaket som regjeringen kom med i fjor. Det blir ingenting av. Flere muligheter, men ofte i bedrifter eller etater som forventet kutt i budsjett. Nå forventer jeg svært lite av den nye innsats/tiltak pakke når det ankommer Sørlandet og blir svelget av innleide konsulenter og midlertidige rådgivere. Tja, så jeg skulle søke om en slikt stilling meg selv! Mitt alternative er egentlig å ta en liten ventejobb noen timer i uken for å få enn litt bedre ventejobb med flere arbeidstimer, til å få neste antageligvis ventejobb med litt dårlig lønn men fastansettelse og så videre til og med jeg pensjonere meg selv. Slikt føles det. Og jeg må virkelig kjempe om å få en dritta møkka jobb som de uten kvalifikasjoner skulle heller ta og ha som inntekt i stedet for NAVving etter de vandre ut av skolen for siste gang.