fredag 5. desember 2014

Undemocratic Swedish Nazis versus Deaf and Dumb Established Parties

Sweden cannot be ruled by a minority government, but neither can it be ruled by a party who has just started to use the national colours pea flower to cover up its earlier preference for the swasitika. On the other side of the equation, none of the parties with democratic tradtions are willing to curb immigration from non western migrants. A new election is called due to the impasse partly caused by the pseudo democtaric SD splitting the right vote and taking some left wing votes. We must remember the original National Socialists in the Gerrmany of the 1930s were democratically elected. But also the concerns of the electorate about imigration in terms of poor integration, strains on public resources, radicalisation and unemployment amongst Swedish youth are not being addressed by any other party.

There is the same perception as we find in England, and of course the austro-teutonic states of the 1920s that immigration is the cause of low wage growth and unemployment. Of course from the far right it is an overstatememt of a part truth, while on the old conservative right they just tickle the semantics of the issue. In the 1970s the Nordic countries and Holland embarked upon a plan for populatiuon growth via immigration. They followed Britain's example of seeking cheap labour from abroad to fill jobs and crack union dominance in order to abate wage inflation by creating a new under class who would work without being unionised. Palestine, vietnam and cambodia were also cause-celeb for the new european liberal power bases in the UN, and the then EEC - brussels and strasbourg. From capitalism's side the right wing parties stood to gain such 'silent' labour and thus keep wages down or even reduce average pay in respect of cost of living, which has been acheived through most of europe more by union busting legislatiuon, CCT and exporting plant to China. A stream though of willing workers with low wage expections, also prepared to rent delapodated properties. Capital tacitally went along with the 70s liberalism.

Sweden and the UK perceive themselves at least to have allowed the growth of poorly integrated sub populations, with high dependency on the state, high crime and high unemployment all created by socialist policy. Rather it is not enough spend or interest in integration which is the issue, with the laisez faire approach actually leading to poor integration of a minority of the minorities. We come back then to the contention that there are too many immigrants of a non Christian non western background, to be blunt, and that western governments must be realistic on how many such people they can afford to porperly integrate.

How many ethnic swedes from the poorer estates round Malmo or Stockholm would any government pay to integrate to the ideoligically acceptable perfect citizen from which ever political stand point? How many Scots from the Schemes where there is a large drug economy and benefit dependency would the left of centre parliament in Holyrood pay to bring into normal economic productivity and self sufficiency? How many English career criminals or drug addicts would westminster lavish such spending as we see dished out for assylum refugees?

It is a politicsl no go area for all but the fascist parties because there are too many vested interests in the other parties, from being either liberally poltically correct, or from the capatilist parties sisde as avoiding being seen as restricting the supply of cheap labour. The only answer is that the immovable object shifts, and the unstoppable force comes to a standsstill. Sweden now goes to the polls, where the right parties can ask themselves if they want to go against their paymasters and present policies to radically halt the rate of immigration and tackle isolationist islam doemstically. Or the public can decide to shift to the left and bet on a centre left improving both Integrativ on , by higher spend, and the lot of below average workers by reversing conservative anti labour laws.

When the sun shines and few white europeans need to worry about jobs and rising prosperity, then immigration is a cross political collusion to hold unemployment above 3% as a target below which the labour market ceases to favour employers entirely. In a stormy economic autumn and following recession then immigration is suddenly the scape goat, and a vote winner for the right when canvassing  working class voters - white and even established immigrant second generation voters. Now in England and Sweden they have their own parties finally to tweek out the mumbling minority xenophobes, and spkit the right wing vote.

The reality is in finding what the reality is- how many are poorly integrated?  are we allowing societies within society to grow ? how much does it cost to fully integrate a family, a lone young man or an invalid froma war zone? The big questions are - how many can society afford to integrate as a function of GDP,  and why can society not better integrate its own ethnic wayward underclass fringes, and force minority communities to participate in integration?

onsdag 3. desember 2014

Snøscooter. Bråk og Idioter på Mark og Fjell ?


I går var det skattestrid, i kveld blir det snøstrid, eller strid om endringer i lovverket rundt snøscooterbruk. FrP vil viser fremskritt i samfunnet ved å belønne de rikeste med de høyeste skattelettelser og det minoritet i befolkningen som vil ut og bråker i villmark. Problemet med frihet er tosidig - og åpenhet for snøscooter 'fornøyelsesbruk' er noe å diskutere med hensyn til de sidene. Først og fremst er at man er fri i en demokratiske samfunn til og med man hindre andres frihet. På det andre siden, frihet uten regler og en politifunksjon føre til anarki og det er i strid med det første hovedprinsippen i saken. Men det er da også speilvendt i argumentet rundt snøscootering. Man skulle ha en viss frihet til å bruke fartøy som er ellers lovlig og nytes i Finnmark og Svalbard som hverdags transportmidler, ikke sant?

Konflikten er generelt da at man bør tillater alt som er ønsket og ikke særlig skadelig. Men hvis det er muligheter for noen skader og at noen blir misfornøyd med en lovendring så bør det være regelverk og kontroll slikt skadene forberedes mot og begrenses i praksis. Sånn er det med å kjøre bil, å drikke alkohol og å røyke. Det er lov men det er et strengt regelverk fordi de kan bli skadelig for seg selv og andre. Saken er dessverre at fornøyelseskjøring av snøscooter skal diskuteres som et politiske fotball som fra FrPs siden viser dem å bli de som forkjemper frihet og selvansvarlighet mens fra Venster, Ap, Sv siden er det de som står for unødvendig regelverk. Snøscooterlovverket er faktisk sitt eget fartøy for en politiske sysnpunkt.

Sverige og Island (of Finnmark og delvis Svalbard) har 'fri' snøscooterbruk mens i Canada er det sett på som et folkerett. I motsettning til Norge sør for Finnmark har disse landskapene en stor forskjell som skiller de ut. De har masse ødemark over lett kupert terreng. Jeg skal undersøker videre da i landet som er nærmest langrennskamerater til Norge, ahem, ja Sverige. Men der selv om de har masse lett terreng i skog og brede daler, er det mye konflikt som oppstår med fri bruk av snøscooter.

Til en utlending som har ikke bodd i Norge, virker landet som kanskje helt perfekt for bruk av snøscooter, hvis ikke egentlig påbud om å kjøre dem. Snø! Glem vinterdekk, kjør scooter! Det er plass over alt sant? Nei. Der ligger det største problemstillingen ikke bare for stortinget men i årevis utover hvis dette kanskje dårlige lovverket blir vedtatt. Norge er veldig kupert, dekket av skog og folk holder seg flest til byene langs kysten, Østland og dalene. I tillegg er landsbruk sett på som en viktig ressurs og mye lettere terreng over hele landet er da forsatt i form for eng, bondegård og tett furu og grann- skog. Det er press på transportruter, og for å komme seg vekk fra motoriserte fartøy er det da press for de skogsvei, stier og vinter-skiløyper som førnøyelsessøkende fleste vil bruke for den nasjonale idretten, langrenn.

I dag er det allerede en del misbruk av nyttekjøring av de som presser grenser litt utover det som er til eget nytt, og de som vil blande seg inn med hytteeiere og har ingen formål eller rett, men blir ikke utfordret ofte ut på mark og vidde. Jeg har truffet flere slike trolig, som senket fart og vinket når jeg, på ski, la dem kjøre forbi. Men med videokamera i nesten alle mobiltelefoner og kameraer disse dagene, og tilgang til tilførende tilhenger bileierens navn og adresse gjennom Internettet er det ikke så vanskelig å melde dem til politiet med god sannsynlighet at de da tar opp saken og at de som kjørte uforsvarlige blir sett til rett.

Utgangspunkt i forslaget for lovendringen er at det skal tillates fornøyelseskjøring i strekninger der som det er tillatt. Man kan tenke seg at det blir da muligheter for å finne på skogsvei og vinter-løyper over mark og eng som er lett tilpasset snøscooterbruk, men egentlig det da er en begrensing som ikke ønskes egentlig av mulige brukere. Fra den ene siden er det de ville frihetssøkende som vil ha ingen grenser og vil trikser og får 'big air' som de ser på X Games. Jippi, vi har rett til å kjøre alle steder som det er ingen skilt som sier vil ikke skal. Fra den andre siden er det da krav fra hytteeiere som vil ha en ekstra bitt adrenalin på veien mot skiheis og Joker butikken. De har da rett til å diskuterer at de har tilgang til langrennsløyper som naturlig tilgang til ruter som er egentlig nyttekjøring og hvorfor ikke ut videre på mark og fjellsiden? Det kan tenkes at mange skal være dem som er ganske ressurssterke og kjøre gjerne Porsche Cayenne til superhytte, har Chablismage i stedet for ølmage og har tilgang til gode advokater og kan bøye mange øre på kommuneutvalget og blant hytteeierforeninger. Snøscooterbruk innebære en ganske stor del av synlig-forbruk, å vise frem utstyret, og å erte litt de alminnelige hoi-palloi ...med at man har både råd til det og lov til det, så snart politiet er til stedet er de snille gutter og jenter som ikke trikser eller «opps, ja, du går der på ski ser jeg nå, sorry, ha det! «

Konflikten handler ikke bare om veps liknende bråk i fjellene, men også om at de svakeste brukere plutselig blir utsatt for fare , ubehagelighet og situasjoner som er ikke mindre en trakassering som ikke var til stedet under den nåværende status-quo'en. 'Jeg er større en deg, du går sakte og er i veien for meg'...... Dessuten handler dette om skader til løyper og mulige skader til underlaget. På føre med tele men lett, puddersnør på toppen, kan pågang og uforsvarlige bonngass kjøring da feies vekk snøen og det blir farepunkter for alle brukere. På føre uten tele, kan det samme oppstår og da er sårbare vegetasjon, avdekket gjerd, og underlag ødelagt. Det oppstår på en viss grad allerede med bare på gang fra så mange langrenns utøvere hvor snø-dekning ikke er tilstrekkelig.

På Finnmark er det tillatt frikjøring med scooter og det vurderes som et fødselsrett for både Samer og Nordmenn som vokser opp der. Men det vises at unge folk ikke tar hensyn til fjellvettregler, og det har vært flere dødsfall i det siste årene på grunn av dårlig forberedelser og egentlig ren uansvarlighet blant ungdom som vil ut på villmaka og kjøre seg vill! Motorisert fremgang uten behov for å holde seg til ruter er nokså farlige – i luftet og til sjøs. På marka det virker som det trekker folk ut for å kjøre lengre avstander uten at de egentlig har kunnskap som fjellfolk har. Da utsetter de bare seg selv og kameratene til farer.

I motsetning til de bensinhodene i FrP, er mange Høyre Partimedlemer veldig, veldig opptatt av langrenn og ro i fjellene og er ikke særlig glad i ideen at en minoritet av noveau-riche tenåringer sklir rundt i deres favoritt-skiløyper, ski-in-ski-out stier til og fra skiheisene og himmel og ha, midnattkjøring gjennom hyttehage med halogen lys, trimmer 300 hesters og utestereoanlegget innbygget i maskinens panseret. I tillegg en typisk Høyremann, før han trener opp mot Birke'n tar seg gjerne på jakt tidlig om vinteren og vil at det blir lite forstyrret og at vilt skal holde seg til nokså tilgjengelig på jakt terreng og blir ikke presset ut på dårlig beite.

Venstre da og Senterpartiet påstår at de representere bondenorge og de er ikke noe glad i flere fartøy som skremmer beitedyr, river opp torv, ødelegger snødekkete gjerd og skader gjennom 'skratt' som er egentlig ung plantet skog. Grunneierne i området som har allerede utvidet tilgang for snøscooter traffikk nå angre på at de la gjennomgang over markerte løyper fordi de ikke respekteres- det blir over nevnte ødeleggelse, som er oversett av sjåførene som kjøre utenfor baner og når banene er i for dårlige stand til bruk. Samt plages grunneierne av støyet og lys om natten i dalene der de bor og hyttefelter finnes.

Løsningen er egentlig noe som FrP ikke ville svelge fordi effekten ville være at det blir veldig begrenset fornøyelseskjøring. Det som virker praktisk dog er at det blir unngått konflikt med at fornøyelses-baner blir lagt ut av kommunen og grunneierne som ikke er på det samme strekningene som brukes av skientusiaster, hundtrekkere og nyttescooterbrukere. Slikt forslag er lagt ut i for eksempel Gjerstad kommune og så lenge er det ikke noe konflikt med etablerte skiløyper. Men det er litt begrenset i total lengde og tilgangpunkter. Hvorfor då bare la bensinhodene styre slikt Motocross-Sport drives i dag, på avsperret baner og hvor staten eller grunneierne tillater gjennomkjøring?

Tilgang er et viktig ord i sammenheng med fornøyelse, og hvis lovverket er ikke vanntett blir ordet bruket av advokat som er på oppdrag for dem som vil ha større tilgang for snøscooter. Vi har tilgang for å fornø oss til fots og på ski til en veldig stor andel av landskapet men vi egentlig liker best de rutene som er innenfor pendling avstand, har gjerne parkering eller kollektivholdeplass og har markerte evt oppkjørt løyper.

Hyttefelt har naturligvis utviklet seg i slike områder, og på fjellet der som terrenget er passelig for skientusiaster eller er i nærheten av skisenteret for slalåm. Der har da langrennsløyper egentlig blitt utviklet også for ekstra fornøyelse av kanskje flertall eiere, kanskje et mindretall.

Hvor det er tilgang til ruter som er brukbare , og av nyte, da vil det være krav fra andre 'lovlige' fornøyelses brukere. Det kan virke at det ikke er slikt, men juridisk sagt hvis det er en generelt prinsipp om lovlig bruk, så skal det medfølge egentlig en viss tilgangrett til ruter som er aktuelle for noen som helst som har lovlig rett til sitt fritidsinteresse eller idrett andre steder. Loven kan være utfordret, eller dårlig formulerte slikt i praksis det er vanskelig å bruke mot dem som er uansvarlig eller å hindre uvedkommende fartøy på rute som egentlig danner en viss alminnelig tilgang. På Engelsk sier vi slikt – «hvis man gir dem en tømme, så tar den en mil».



Problemstillingen er at snøscooter blir da noe som er generelt i prinsipp tillatt, med hensyn til opplegg for det, men at det kan fort kommer krav på tilgang samt ujevnt politiske press blir sett på lokale politikere og grunneiere. Konflikt blir det også for snøscooterfolk som blir nektet tilgang pga noen 'få' idioter som ikke tar hensyn til landbruk og andre brukere, som da føler at de har mistet noe uten at det har gått gjennom rettssal. Igjen blir det da krav på bruk av rettsalen for å hindre fornøyelseskjøring der som det hadde en gang blitt tillatt.

Dessuten kan det være at andre fartøybrukere da legge ut krav på tilgang. Beltebiler, Islandsharry4x4er osv. Mitt synspunkt er klar – ikke tillatt det samme rett til vandring og tilgang til ellers ikke motoriserte ruter til fartøy om vinteren uten at det er kontrollert nyttekjøring. Men det kan være sett som urimelig streng i et demokratiske samfunn.

Det er mye lettere å si det sånn – vis ansvarlighet og unngå konflikt i utgangspunkt i lovverket for offentlig bruk av SC- Legg ut da - krav på aldersgrense, forsikring, Scooter-prøve-sertifikat, skilting, fartsbegrensing-chip, grense på maks HK og mot trimming , veiskilt og regler, og forkjørsrett til de mykere brukere dvs ski og fotgjengere. Med andre ord det eksakt samme som kreves på andre landsfartøy og sjåfører som skal bevege seg i offentlig rom. Gjør det lett for grunneiere og skiforeninger å legge ut gode grunner til forbudt mot fornøyelseskjøring på deres løyper og land, uten å gå til rettssal, bare at Kommunen er opplyste om det, og ordne det slikt at snøscooterbruk er bare der som det er skiltet bruk eller tillatt nyttekjøring som er da begrenset og kontrollerte med skilt på maskinen slikt andre ikke jukse seg inn. For dem som vil ha 500 hk monsteret som kan hoppe 60 meter over bakken, ja, la dem kjøre kun på privatbaner og ha en viss oppmerksomhet rundt forsikring og ansvarlighet. Å nei, var det ikke ånden og meningen at det skulle være plutselig et nytt, super-spennende, nesten ubegrenset frihet uten hensyn til vel etablerte brukere, jordbruk og en ski-kultur som virker nokså flertall-aktig ??

tirsdag 2. desember 2014

Skattestrid i Norge...Man Får Det Som Man Betaler For...

Tilfeldigheten hendte at jeg så på sendingen på NRK 1 i dag da finansministeren skulle offisielt tar i mot forslags-dokumentet fra et utvalg av rådgiverer innen skatt. Deres sammendrag var litt ubehagelig for både Siv Jensen og folk flest i Landet, og viser til et større bilde av skattestrid.

Norge er blant noen få land nå som har en relativt høy skattenivå på privat personer, mens regjeringen også hever inn veldig mye skattepenger fra industri. Hva så ?? Vi egentlig får veldig mye ut igjen gjennom investering i infrastruktur, samfunnet, velferd og offentlige tjenester. Sverige har beveget seg bort delvis fra denne skandinaviske modellen ved Høyre politiske retninger til lavere beskatning og betalt prisen for en unødvendig overgang til en Republikanske lav-skatt, lav-velferd modell. Men Norge har etablerte en veldig gjensidig skatteformel med arbeidstakere og produksjonsbedrifter som er litt unikt, inneholder en del hiporkisy fra en ellers pragmatisk venstre-dreide standpunkt.

Vi som er i arbeidende alders har en viktig skatteligning hvert år, hvor inntekt, gjeld og formue i eiendom/eiendeler vurderes med hensyn til en balanse i det som betales. For en typisk etnisk norsk familie med høy utdanning og en nokså høy gjeld på hus, utdanning, bil og hytte er det slikt at fradrag er betydelig. Det er lønnsomt å ha gjeld, man får alt på kreditt og da betaler rente i stedet for skattemannen. Dessverre (fra mit synspunkt) betyr dette at det nasjonale kredit-kortet er for høyt og har førte til uheldige prisutviklinger i boligmarkedet samt kanskje ikke så gunstig kjøp av andre eiendeler. Folk fort glemmer de prisnedgangene på åtti og nitti tallet. Folk forventet ikke så bratt en nedgang som nå skjer i utviklings/utvinning i oljeindustrien pga lav priser for Olje, som er en politiske-økonomisk spill drevet av Arabene. Vi er alle utsatt for negative prisutviklinger i boligmarkedet direkte med minus-kapitalverdi eller indirekte med et trangere utleie marked eller at det er mer vanskelig å få fastjobb for å nå første huskjøp.

Utvalget for skattereformen kom med egentlig forslag om skattebelastninger på formue som er vanskelig for både en FrP finansminister og mange huseiere å svelge. Vi får vel som sagt, en belønning for å skaffe eget hus og det er en del av den sosialdemokratiske- skandinaviske modellen
hvor man får tilgang til boligmarked og tar ansvar for eget tak over hodet. Skatteutvalget anbefaler en retning vekk fra dette hvor personlige inntektskatte er da reduserte og hva vi eier er skattet kraftigere. Dette er det største usmakelig skattestrid som ekspertene legger foran oss, og det er litt vanskelig for meg å se fordelen bort sett for at noen rikinger med ubetydelig lønnsinntekt men enorme formue skal betale mye mer. Det vil da selge tømte og finne en annen «skattefartøy» for å unngå skatte, antakeligvis med å flytte eiendom til firma og andre slekt osv, eller bare forlater Norge.

Formue beskatning er også veldig urettferdig mot de som har viste mest fornuft gjennom livet og har bygget opp eget formue i hus eller andre innlands investeringer. Det samme gjelder bedrifter. Det betyr at de små med ganske lite inntekt med mye eierskap av verdi, eller man kunne si satsing på tak over hode, er tvunget til å betale mye eller finner utveier i gjeld eller 'down-sizing' og flytting av formue til pensjon.

Mitt råd tilbake til dem når det gjelder fratrekk for boliglånet – ikke fikser hvis det er ikke i stykker. Det er fratrekk for ofte uansvarlige forbrukergjeld som er det som skulle fjernes, og jeg anbefaler at kapital betalinger, litt forvirrende nemlig fradrag på låne, er også noe som kan trekkes ved skatteberegningen. Lavere skatte på inntekt er en farlig politiske landsveie å kjøre ned, som føre til krav på stadige mer i skattelettelse hver gang det er valg for stortinget. Slikt har det skjedde i USA hvor de på de først to Standard-avviklinger under snitt inntekt betaler null inntektskatte og forventer lite i velferd, og klager om de Federalske investeringer i samfunnet. Det finnes rom for bevegelse i skattenivå, særlig hvor det ligger annen for toppskatte og laveste nivået for dem som får ikke jobbe heltid.

Så videre vil vi til forslaget om en likt skattenivå mellom bedrifter og personlige inntektskat, begge skulle være 20%. Første og fremste er en gang til veldig vanskelig å forstå hvilken sammenheng eller naturlig forbindelse det er mellom de to. Ja man kan si at det er noen næringsdrivende som foretrekker å bruke overskudd i stedet for et høyere lønnsinntekt, og noen aksjemegler som til slutt gjøre det samme, men de er med i en lite mindretall som egentlig skaper både verdi og egne arbeidsplasser i samfunnet.

Men uansett er 20% forslaget for bedrifter. De viser til logikken at Europa i snitt er på cirka det nivået og Norge må da konkurrere om arbeidsplasser og investering, samtidig som det vil unngå at overskudd blir eksporterte på «Starbucks» måten. Men det er da sterke motargumenter.

Første og fremste er at det er dyrt å modernisere infrastruktur i Norge på grunn av geografien. Avstander er lange, landskapet er krevende for utviklinger. Det er også dyrt å levere arbeidstakere til den nye kunnskap baserte samfunnet, og å holde en stadig eldre befolkning frisk og i stand til å være produktive når de er over 55 år. Lavere skatteinntekt til statskassen betyr lavere velferd rett og slett, det er ikke noe stort frigjøring av de moderne industrier her som kan foregå med 7% punkter lavere skatt. Det er ikke et tidspunkt i utviklinger i Det Norske Økonomiske -Historie hvor bedrifter egentlig trenger å ha lavere beskatning. Det vil ikke føre til slikt vekst og investering som da leveres høyere skatteinntekt til statskassen. Det er bare en skattelettelse til de som allerede har godt råd.

Stimulus er på den ene siden oljeøkonomien, som går rundt fint med selveste kun 50 USD fatprisen. På den andre siden er det leveranse av høyt utdannet arbeidstakere. På den tredje er det da en service industri som mates av over nevnte og ikke er særlig forbundet internasjonale prisutviklinger, konkurranse og kunder. Tourism er en liten sideshow i Norge AS, en tivoli for utlendinger som tør å reise hit med lømmeboken. «Vi er Fattige her..helt blakk etter å ha kjøpt et smørbrød» sa Jeremy Clarkson i uken.

Norge har dermed egentlig noen usynlige steinmur for investering fra utlandsk aktorer i Service Sektoren. Landet tolkes som for dyrt pga skattebelastning men også lønnsnivå og at tariff systemet er fortsatt et hjørnestein i arbeidstakers rettigheter her slikt de kan ikke prøve å konkurrere ved bruk av sosiale-dumping. Overskudds-eksportering snakkes om, men i praksis mange service bedrifter er listet på Oslo børsen hovedsakelig og er nasjonal eide og innfødte.

Men med høye skatte og rettigheter for arbeidere holder vi unngå kanskje den «Starbucks» driftmodellen, det har ikke da førte til flere skatte-juksere. Å si vi må unngå slikt som er uunngåelig er å gi opp og innrømme at det juridiske yrket i Norge er ikke i stand til å takle internasjonale virksomheter med mot-lovverk som hindre slikt. Det er en feil oppfatning, Norge står som et land som kan motstå mye av slikt jukseri fordi vi trenger ikke de arbeidsplassene selv om vi kunne tenke oss en billigere cappacino. Det
er ikke noe politiske støtt for slike juksefirma, men det virker at generalt har NHO og andre greide å skremme dette skatteutvalget med skrekkscenarioer.

En annen motargument er at egentlig lav firmaskatt ikke føre til særlig vekst i arbeidsplasser og velferd. Tyskland forsetter med det sterkeste økonomien i Europa, og kanskje i alle demokratisk land innen G20 gruppen, men har et nesten 50% over snitt skattenivå for Europeiske land. USA som er sett på som frimarkedets hjemmelandet, har egentlig 40% og effektiv ofte 34% og bygger nå opp et nytt lovverk som vil gjør det vanskelig å eksportere overskudd opp og ned kapital- og leveranse-skjeder.

For min del vil jeg da presentere en mot-budskap for dagens sammendrag om skattendringer foresått av utvalget. Skattsystemer og nivåer trenger utviklinger i svar på endringer i økonomien, men det er mer nasjonalt for Norge og med mindre hensyn til EU og vanlige globaleselskaper utenfor Oljeindustrien. Avlastningen skal egentlig blir til belønning av investering for både personlige formue, og for bedrifter som utvikler produktivitet gjennom utstyr, innovasjon og opplæring. Både det laveste skattenivå og grensen for toppskatt skal vurderes for oppadjustering, med hensyn til egentlig utviklinger i leverkostnader men i prinsipp skal alle betale skatt og alle for fordelen av stadig bedre utdanningsystem, helsevesenet, statlig-pensjon, infrastruktur og velferd.

Jeg vil påstå da at det som er faktum er at den såkalt Liberalsk Økoniske syn på super-lave skatt fører til kun en ting og det er lavere skatteinntekt i forhold til behov for velferd i samfunnet. « you get what you pay for»



onsdag 19. november 2014

Bør Man Gifte Seg?

Gift og forgiftet. En rar ironi i det norske vokabulær.

Det som jeg har å bidra med til diskusjonen er at man må finne tonen og bølgelengden og at faktisk man bør oppsøke en del enighet om dette temaet før man gifte seg, eller egentlig blir samboende.

I etterkant av sammenbrudd i forholdet er det egentlig lurt å sette seg inn på NRK Partest for en liten debrief om hvorfor det gikk galt. I forkant kan det være kanskje ikke så lurt å øddelegge en del romanse ved å bruke et dataverktøyet for å avdekke ulikhet og kilder for konflikt. En uharmoniske forhold?

Hva skaper et uharmonisk parforhold?

Det største er endringen i bosted. Ofte å bli samboende er det vanskeligst trinn.  Dette er den nye sammlivs modellen som mer enn 80% tar opp før de evt gifte seg, og nå er sambo-eskap større enn ekteskap på sikt, hvis ikke i framtiden når varighet i forhold vurderes kanskje om ti års tid.

Samborskap anbefales sterkt av mange forholdseksperter i nåtiden, og selveste kirken liksom godkjenner det som en del av et videre onske at mer folk gifte seg og trives sammen. Det er veldig få vestlige statsborger i EU'en nå som må gifte seg før de får bo sammen eller har et egentlig parforhold og sammliv.

Er det noe i det hele tatt å si for at sekulære folk skulle gifte seg i dag?

Har vi faktisk mistet fullstendig det romantiske høydepunktet i livet, det hvite bryllupet ?  Skal vi  alltid tar snarvei til sex og boskap under det samme taket?

Det er nesten umulig- ekte kjærlighet ikke lar vente. Vi har fritt valg og vi velge å prøvekjøre, og egentlig tar et pratkisk utgangspunkt når vi bli sammboende økomiske sett også. I utgangspunkt i alle fall. Det virker fornuftig.

Ingen egentlig vet hvor mange samboerskap går i oppløsning, og på hvilken grad av alvorlighet og satsing det har vært når man sammenlikner med det som skulle være det største i livet - ekteskapet. Et forhold som i navn er mer ekte enn andre.

Det som kan da mangler er statsing og egentlig noe forpliktelse. Vi har det lett å bli samboende og egentlig noen utnytter det fullstendig på økonomisk grunn. Det er ofte billigere å spleise leighliheten, eller egentlig noen blir parasittiske på en som eier selv.

Økonomiske forventinger er då også noe som kan antagelig handteres mye bedre under samboerskap. Det vil si det kan være en del av det som firma som slår seg sammen i fusjonering kaller på engelsk "alignment"....innretting kanskje ikke funker i denne sammenheng, men det betyr her at man korrigere litt mot et felles forståelse av økonomi og et felles formål- hus, reise, familien, nyskaping, næringsdrivende, deltid ansettelse og så videre....mange muligheter kan vurderes. Men også det er lurt at dette foregår fordi det er ingen ting verre en en sjampåagne charlie eller en liten bortkjempte prinsesse som tror av penger vokser på grantrær og at det andre skal skaffe dem mye eller tilby et bedre felles økonomi enn er egentlig oppnåelig.

Når et par blir sammboende og det er ensidig flytting fra hjemmebyen, ofte til Oslo i Norge i sammenheng med jobb eller utdanning, då er det både ekstra stress på forholdet og en felle for at forhold vare lengre en det skulle. Det ene samboer da er utsatt for ganske skjeve sosiale omstendigheter med hensyn til familien og de gamle, trygge vennergjengen. Det kan også være en viktig satsing og fremskaper livet for unge voksner som selvstendige, fremgående og modene mennesker. Ellers kan det fort bli en ensom felle....det kan heller bare blir oppfattet som det for en inadvent eller engstlige ny samboer.

Men saken er at folk endre seg. Jeg er blitt mye mer opptatt av økonomi selv og innser nå at jeg må trappe opp i arbeidsliv ellers blir jeg sunket. Jeg må jobbe hardere og bryr meg om å gjøre et bedre inntrykk blant sjefene. Kan gjøre, villig for alt, stor leveringsevne.....Fine damer ofte ser over gjerdet og mener at de kunne gjøre bedre med en ny man. Kjekkiser blir lei av sammliv og oppsøker spenn og nye forhold som de var mer vant til før det bodde sammen med noen og alt ble litt kjædelig.

Kanskje det er bare bra at det  forpliktelset som var for det meste styrte av mannen i gammeldags ekteskap har falt fra. Men kanskje folk har det for lett å bli misfornøyde og dermed ikke satser på forbedringer og unngår å endre seg. Folk også har det for lett å bli opptatt i det materialistiske. Og folk tror det har retigheten til å drømme seg bort til et mer romantisk forhold eller til typen av forhold de hadde før de traff den riktige med Stor M eller K men som ikke var riktig allikevel.

Man tåler lite og man er ikke villig å bøye seg for partneren. Det kan bli en langvarig utvikling, bygget på små unegiheter eller en stor begivenhet som føre til dette. Man innser ikke at man bør bare modifisere atferden og snakke sammen eller oppsøker hjelp før det er for seint. Man heller innrømmer til hverandre at deres personligheter ikke er kompatibelt i stedet for å arbeide mot løsninger. Denne prosessessen å finne tonefall, å kunne diskutere problemstillinger, å komprimisere i saker fra begge sider er egentlig en del av personlighets sammenspill og utvikling der av i et forhold. Noen ganger går det ikke, men ofte pga av det synspunkter at man har rett eller feil og er fint i seg selv, man vil ikke endre personlighet. Man heller ikke trenger å endre på personligheten- det endres i løpet av livet- men instillingen til sammliv, tidsbruk, kjærlighet, fravær, lokalisering og konflikt kan utvikles fort og det er det som skaper grunnlaget til en vellykket forhold.

Det forbrukersamfunnet har førte til en transaksjons orienterte syn på forhold i følge eksperter.  Det er klart for alle fra statistikken og fra egen sysnpunkt er at vi vil ikke bli varende nå i et forhold som ikke funker. Lett kan det bli å velge fra, men ofte det er like tungt å flytte fra hver ander, hvis ikke tyngre enn det som er offentligegjort , offisielpapir drevet skillsmisse. Man har satset for seg selv, på mange år i en varig samboerskap.

Kanskje sammlivet og romanse nå begynner å likne på det som er ofte nevnte for en selvfølgelihet i nåtiden for karrierer. Vi bør forvente å bytte yrke to til fem ganger i løpet av et liv på grunn av vi og våre omstendigheter endre seg. VI blir mer eller mindre ambisøse, mer eller mindre opptatt av familien, frisk eller sykemeldt, sliten eller fyllt med ny energi.








torsdag 6. november 2014

The Dollar Barrell Down Turn has an Up Side for Expats in Norway

Well we never really did think it could last for ever with 100 dollar and more per barell and green lights on all the new projects, all the maintenance and all the public money in Norway.

As an in-wanderer you probably wonder if you may soon be wandering out into the job market, stickign in your below worth pay level, or if you are outside the job market feeling a bit desparate?

Hope is at hand- in fact the down turn in the economy can be the very best time for you to get a new job, if maybe not the most secure of new jobs. Why? Because in the Up Times you are competing with all and sundry who are sitting in a job and just fancy a move, and are willing to use their network and charm to get that move. People are more willing to move into a new area (ie where you live!) and take those positions on spec' that they work out. Norwegians know all too well about the traps of temp'ing or the dreaded six months probationary period which is often an open advertisement to anyone who knows people on the board and want their offspring in your job...oh yes it happens to Noggies as well as we "invaders".

The down side is of course that firms know that they can get some better productitivity or believe they can at least out of their existing workforces, but often it makes it harder for them to be rid of dead wood and the ambitious types who spend more time networking internally than effective working.

What I recommend in this time most of all is indeed to either take the risk of moving job if the rewards of experience are worth it, or getting a job if you are out of work by going the extra mile - turn up with your CV and a couple of well prepared questions. Speak to the person in charge of the position with just a couple of meaningful questions and a coy hmm, maybe it could be a position for you.

For me in the last down time in 2008 Q3-Q4 and into 2010 I was far too laid back about it all, and took out pappa perm' without looking at the job market. I ended up with a low paid contract but it was very good experience. Just as it started to pick up though I was able to use that experience to pick up in the oil industry and get a much better job, but had to live away during the week which just didnt work and it wasnt so 'glimrende' that I could or wanted to move the family.

Personally I would avoid small firms with under say 20 employees right now, they are most exposed to bad gearing. Larger firms with a diverse customer base and those mid sized firms with high growth are the ones to bet on. They can seem hard to get into, but find names, use linked in and get in front of them with the delivery of a CV to personnel and any really relevant department manager. Also keep on applying if they advertise several times in a row.

In terms of a job you have to move for and take some degree of personal risk, it is worth working around the recruitment branch especially if the job is out through three or four, which just reeks of BS and free advertising rather than any real interest in trawling for the very best candidates. Find out who the client is and go direct, saying you have heard they are recruiting from a friend. For a local job through a recruiting firm I would ask the personnel dept if there is a need to use them first and then only apply via them when it is clear they are in such an agreement. A lot of firms are pre-empting the proposed labour law changes here, to being able to always be a temp basically, by using be-manning companies to fill 20% of their staff. this is very negative for you as an immigrant because it is easier for Norwegians to do the dirty on an immigrant unfortunetly. I have seen many temps who are better than the incumbents but who are in the 20% buffer and personnel would rather not  recruit them into permanent staff, being happy where they are in that gang, and the majority of these have been immigrants. The answer is simple, if you are a really good candidate then avoid going through bemannings hired in staff, or remind them of the current legal stance as of mid 2014 that you are due a permanent job and not just a renewed contract after six months full time work.


tirsdag 7. oktober 2014

Live in Love and Hate : Boplikt in South Land Norway

There can be few political causes which have stirred both passion and resentment and divided both parties and neighbours in South-land Norway than " Boplikt". Literally translated, abide-duty, a deed of covenant on acquiring a home that you shall live in that home for five years as your main residence. It covers also inheritance, which is where it can get really bitter. An often forgotten fact is that you can of course rent your property out at least 6 months of the year and also cover your legal duty.

Grimstad  have now swept away the duty-of-habitation in a week where also there are more empty town centre shops than ever before. The irony is not lost - if people do not need to live in the town centre, where boplikt is most debated and has most influence, then you are at the mercy of the Grimstad suburbs and their car driven choice of shopping in the bigger centres (no pun intended).

Boplikt had begun to fizzle out and be willfully eaten away around the edges, but in fact it still had a very secure core in many areas. Why then is it being allowed to disappear by neglect and will? Firstly people say that it just doesnt work, and it is true to say that it is nibbled around the edges.

People cheated it. If you could afford a lawyer then you could claim various get outs, all the way up to using the EU court of human rights rulings on freedom of movement. Some were pretty cynical with it, buying a house just before they got a new job outside commuting distance, like Torbjorn Jagland when he went off the the EU commission and then the Nobel committee having bought a house in Risor oddly enough a few months before he got the new job. Also it only lasts for up to five years in  the precendent legal ground work which was done, then it does just fizzle out and especailly after the kids have flown the nest, people start to move to the bigger towns and use the traditional house as a summer house.

There in lies of course one of the big counter arguements. There is the core, that the whole market outside those designated holiday homes or 'cabins' (often luxuiry summer houses!!) was influenced by there being a need to live in the house and there with local society, most of the year. When charming southern belle white houses come on the market without boplikt, they get sold to folk from Oslo.

Now here comes the rub when people say that outside those small, charming and often 'impractical' southland houses circa 100 years old or more, boplikt has no effect, and who wants to live all year round in such small houses from days when people were 5 ft 2" ? On the one side, we in a community with boplikt, had a spectre bidder who lived in Oslo and we live in a pretty ordinary terraced house, 120m squared, with only a partial view. Our bid was pushed up about 150 000 NOK over the actual local value just becauise of a third bidder put up the stakes early in the process by 75 / 100 000. Now we have negative equity! So removal of boplikt would do us no harm personally.

In these small towns there are then not only the dreamy little red roofed white wood panel houses with a single apple tree outside. There are large gentlemans mini mansions of around 200 - 300 m squared, and there are ordinary houses which happen to have a bit of a view which are all influenced by outside non resident buyers, who will maybe use the house five or six weeks per year, maybe not even that.

What is important in any housing market for sellers in Norway is that you have buds-runder, a bidding round, otherwise you will not make any profit and worse you may get a buyer who kicks the tyres and wants some repairs done, or wants a better gaurantee on anything needing repaired after initial survey and purchase. You also risk not getting your house sold.  However buds runder means than there is space for speculation and collusion from estate agents, pushing prices up and moving property into capital ownership which is then rented out on the market to locals rather than being at a price they could have bought for.

Currently in fact it is not the presence or abscence of boplikt in Norway which holds house prices down in the rural areas. The loans party for the Oslo public sector managers with their 2 million euro family incomes is over, they cant have over a million krone in debts. Captial speculators have been really burnt on both mountain resort flats and seaside holiday flats, with now many developments on ice or practically bankrupt. First time buyers are now not allowed 100% mortgages and most councils have either given up on 'deposit loans' or are dreadfully slow with processing them. Now the Scandinavian model of mass home ownership rather than council housing is broken, and even quite high earning young folk will not afford a house until they save up a huge deposit, which of course grows per year with price increase in houses. Also they compete more with the richer families who can leverage them selves into investment and student flats in the educational towns. Thus it gets pretty horrid for first time buyers for the moment.

There is also an argument that removal of boplikt could lead to lower prices by better availability of housing. This is a bit of a tautology because it would be the local people who would benefit from more houses being on the market, who would have first lost out by having to compete with external holiday home buyers and investors with the withdrawal of boplikt. It is actually quite likely a scenario if many speculators come in to compete and then find resale is awkward, which it will be, or for example if interest rates went up again or second loans lost their MIRAS.

My own view point is that if boplikt should finally be removed from all coast towns in south norway, then the councils should look to introducing property rates on properties where people do not live during the week, 40 weeks or more a year. This tax could be related to sales price after boplikt was gone, rather than actual survey price which can often be mysterioulsy low depending on the individual who is doing the surveys. This is then a way in which holiday homes can contribute better to the council economy, and it is an incentive for people to use what they are paying for. Housing is seen as investment, and you get MIRAS in Norway on all loans (stupidly!!!) but taxation is seen as dead money. The benefit is better services and in areas like Risor, Kragero and so on, council sponsorship for cultural events and concerts can be increased, rather than an area for squeezing.

søndag 7. september 2014

Food on A Budget

Right now we have a real financial squeeze due to various reasons and the new school year so we are basically skint. Owing a pal a decent slap-up-dinner (where did that rather vulgar expression come from?)  I was at a quandry to actually do something a bit different or special.

It came to me in the frozen aisle of Rema 1000. The cheapest game meat you can get is Reinsskarv, which is shavings from the calves and other bones or bits left on the sides of sinews. It is quite lean, but it is tough when compared to normal cuts, being a bit like rump steak or a poorly cooked minute steak. Usually it is fried in masses of butter and then made up in a cream sauce, seasonally with the bounty of wild mushrooms on offer this week in every birch wood here. I find it firstly a bit hard to get just right and secondly it becomes a bit sickly as a dish.

I have never seen reindeer mince, but have often used Elg mince, which is about 100-120 NOK /kilo but is mixed with some beef and maybe some lard in that too so that it is not too dry for frying. Hmm, combine reinsskarv with the 'karbonarder deig', a high quality lean mince. Hence you have 70 kr for 300g of reinsdeer and 45 kr for 400g of the said quality beef product. Serves at least three!  Nicest with a gravy or you could make a slightly salty creamy mushroom sauce with just a bit of garlic.

Great little dinner, recipe below. My mate came with a nice smooth, neutral red wine which washed it down. A valpolicella or primitivo would do, but really I find it hard to beat the Argentinian Malbecs for game and may pallette.

Other great, really good value dinners in Norway are to be found, but you should steer clear of prepared meals- they are very expensive for what you get here. Since we have family friendly working hours it means you do have that half hour to whizz on freshly made food, as your very own home grown short-order-cook.

My favourites include at the top of the list> Seibiff med Lok:  Sauted Saithe Cutlet with Caramelised Onions. Saithe is a cod relative also called Coley, but it is both more tasty and less boney than Pollock its near relative. It is caught as a big offshore fish, which has a greay inner flesh which is really tasty but the steaks you buy of it are one inch thick fillet of usually white succulent fish, frozen at sea. Compeletely unappetising as a solid block, and currently thus only 70p for 700g at kiwi. Defrosted but cooked from quite cold, it is rolled in seasoned flower, fried thoroughly as square steaks or large fingers, and once golden it is left in the oven for some fat to drip off and the core to be cooked through at 120'c. The onions are fried in the same pan to pick up some stock flavour from the fish. Noggies use their oxo powder on it and the wonderful liquid caramel colour, Kulor. Take home if you are visiting, great for darkening onions and anaemic beige sauces become a rich colour in the twist of a wrist.

Unfortunetly over the last two years, all the cheap kilo price cuts of beef, like brisket, have been picket upon by the supermarket 'butchers' counters and are silly prices for what you get, brisket being now about three quarters the kilo price of good steak, and that being on the bone, so in fact it is the same price eaten as sirloin! It used to often be on offer too, but some celebrity chef has probably waxed on about slow cooked brisket (Bringe) My pressure cooker stands a bit idle due to this dish being off the monthly sunday stew list.

Stew back on the list, pressure cooker or Le Cruset as you may have to hand, you can get quite cheap Modradsbiff, which I presume is rump steak. It is pretty chewy steaked in the pan usually, but does very nicely diced and slow cooked.

The other doyen for us being so skint at the moment is chicken mince, which is dirt cheap and is usually very fresh. The thing to do though is not to use it within two days of its use by date because it can start to go whiffy we find. It is dirt cheap about 4 quid a kilo in kiwi for their First Price or what ever they have there. It is used as also a healthier alternative to standard mince then in : bolognese, tex-mex and burgers/meat cakes. The latter appreciates onion and garlic and breadcrumbs, done in reverse order in a food processor, mince then made into a proper dough at the end. Egg to bind and you are away. Fry a little dodd to then taste  it for seasoning before you commit.

Our only fast food is actually salmon of all things, because it is currenlty 36 kr at Kiwi and under a 'fiver' most often as cuts from side fillets and tail. We need two boxes, but cold it makes a very satisfying sandwich topping next day or salad lunch. They even come in an aluminium tray, just remember to take out the little swab pack under the fish, and remove all the plastic film. I use a 'healthy' cooking margarine oil stuff or opt for butter, simply seasoned usually to keep folk happy, but Lime juice is really nice, as is a mix of light chilli powder, tarragon and paprika worked into the butter. Daughter doth not like, so she gets cod fish fingers which are also very good value for money and better than average you get in the UK.

Kiwi's first price chicken legs were a staple for us but we are so bored with this weekly chew that we avoid it, and I also wondered about the antibiotic content of such cheap chicken.

______________________

Recipe

350-g reinsdyrsskarv Rema 1000
400 g Karbonarderdeig
half a medium onion
three boats of garlic, crushed,
potato meal to bind
one egg
tyme, salt, pepper
one medium red onion for side onions
vegetables

Fine blend the onion and add the crushed garlic , place in a large mixing bowl
Blend the reindeer meat to a dough, and then do the same with the mince
Season now with salt, two tea spoons and some ground pepper
Mix all together in the bowl, add egg, mix again, add potato flour about two table spoons,
add herbs
use butter in olive oil, bubbled off so to speak in a good frying pan
do a test dodd and taste for seasoning
make the cakes with two oiled spoons, and you can leave them over night to bind even better for example
Fry until brown on top and bottom and any large edges
Heat an oven to 130'c
Start frying the red onion as you end the production line of meat cakes
put the meat cakes in the an oven dish in the oven then.
caramelise then the onions, take them out and make gravy or cream sauce in the pan, or fry mushrooms and then make the sauce.
seved with brocolloi, carrots and mashed potatoe as a must!

fredag 22. august 2014

Bygda Rant

Ah the idyll of moving to the countryside. No more queue on the  ring-way , no more tailgating, no more crammed public transport. No more overly ambitious bosses and sniping coworkers. No more anonymity  Alas the bid rounds on houses we couldn't afford even at first asking price never materialised because we just took fright and moved out of the big smoke that is Oslo. It's a bit of a dump anyway. Nice fjord, nice hills and woods but Carl Johan and the red blaize at the palace? A lot like Birmingham.

So we moved to a place a lot like.....like... Cornwall. We moved to a small town with unbelievably low house prices and low rents so we could 'suck it and see' ...it does actually suck a little bit. The bigger decision was not to follow a corporate career, to go out and spend time with our children...a running cliche. Usually people sell up a city "hybel" or two and move out to be the new gentry, flush with wonga and bling. Not us quite in that cliche nor the other bug bear, the MBA clever clogs who gets to run the local business much to the murmuring of the yokals.  ....actually I ended up with a promising corporate career anyway for a while after giving up on the local job market.

The local yokal job market. Yes. That is exactly why house prices are so low, despite pay being relatively high in that ratio. There is just no competition for buying houses over 1.8 million krone ( about a hundred and eighty grand). The plus side for the lucky in a good job in a local firm is that they can pay off their mortgage, remortgage in their late 40s and get a big yacht or a mountain cabin secured on the value with the new spondoolics. They tend to have safe jobs because the companies here are canny and either bumble along or squeeze productivity out of their workforce in overtime, multitasking and making them manage sub suppliers for excess capacity and risk ventures!

This last year I have been looking for a job within 40 minutes commute, because that 40 minutes becomes an hour on snowy days anyway, and it means I can do at least one side of the school-walk , yes walk, not run, not in a car, walk up and back in 20 minutes. There have been two or three jobs I was maybe qaulified for or could have retrained and although I got interviews for two of them, no job resulted: better qualified candidates. Our region or 'fylke' is the worst in the southern half of norway, and per capita it must surely be the worst in the whole of the country for job creation. Or at least advertised job creation. Many jobs go internally by shifts, often the old , lower position is not refilled. So there is an element of dead mans shoes. This week it has hit an unexpected all time low in advertised jobs: the two main cover-all sources list 112 from the employment service and 60 on the meaningful private web site Finn.no. On the NAV web site around half the jobs are in the public sector, and you can bet that most of those have sitting employees and just have to be advertised due to EU rules. I have looked at the job market and that is lower than it was after the 2008 finance crisis.

Also our three local councils have just had a reduction to employer's stamp contributions, presumably to stop them downsizing because the three or four largest and the next tier down have not advertised a sausage : a couple of smaller companies have, but they are growing or have staff leaving anyway.

The idyll of being here is not completely broken, it is just the economic reality of being a double immigrant: just like anywhere, you are an outsider, an alien when you move to small town.

I thought about this a lot; I come from a small town which has the exact same cliquey, snobby, inverted snobby, do gooder, do nothinger, family centred stuff as here. I must be mad methinks, but I would rather my kids grew up in this environment I convince myself. And they dont really get to play with the old families and they get discriminated against by the old collective circles. They are in, but only just.

I am out, I am so out. I just cannot get on with this type of cliqueyness. I tried, I really did. In fact I tried far too hard and that is all the problem. Softly softly catch a monkey when you want to get a tacit acceptance from the Cosa Nostra, our thing, we ourselves, Sinn Fein.  It is a bit like a criminal or terrorist organisation. They don't let you in. They have their suspicions about you. They talk behind your back. Worse they plan little avoidances behind your back, or more often some individuals take opportunities to exclude you or your kids when they are deciding who gets to play. This extends to jobs unfortunately, but luckily most jobs here are advertised so at least I get a stab at it all.

It sound bloody awful eh? Well it is just the same as a white settler would get moving to Cornwall or Wales or Argyll or Orkney. There are welcoming figures who take you under their wing, some with ulterior motives, but some just busy bodies -  I remember my mum was a bit like that with the English navy wives who were on rotation to the naval yard near us. I think it wore her out, but gave her a breath of fresh air in the stifling village hall atmosphere.

About a year a go I stopped making any effort what so ever with locals who had not really taken me in, and stopped bothering to ask them the one sided question "how's it going?" . Their curiosity about me was satisfied after I'd been here three years. Helped by a local gossip who knows the wife, they think I am a tad arrogant and riding on my high horse. I can't undo that.

Whether this small town thing is a natural consequence of size I do not really know. I suspect it is easy to find much more friendly small towns around the world. But there is a culture here which has a critical mass and a large degree of pass it on, in the negative sense. Kids learn to group themselves around the known families, to be stand off to the 'others'. That is something they take with them through life, it is a kind of feeling: like the "bad smell" guy at the surf camp: a perfectly decent guy, he was just a late comer to the group, and a bit too good looking for many of the guys.

Worse in fact I find are the other one time immigrants from other parts of the country: they also pass it on, and I presumed many of them were dyed in the wood yokals: they have managed to come in to a limited social circle , 'krets', and remember when they were stung or how long it took them to eak their way into that now treasured social circle. They pass it on , and in a more vehement snobby way than even the worst locals. Also they are the most curious often, because they want gossip ammunition: they need just a few micrograms of Semtex to blow apart your fledgling social life.

The whole thing was getting on top of me, but we made a new friend, and my local ex pat friend moved back to his house half an hour away this week. Also a half expat woman I like is looking to move back here. I can also work here for a good thirty percent less than the national average and be much better off than we were in Oslo. Now the kids are a bit older I can also go back to weekly commuting while I wait, or take some education perhaps next year. However the centre of gravity is back here and I am even thinking of going back to some of the "verve og dugnad" volunteering I used to do and some new.

I would say that if you are going to move, then don't do it blind and dont do it because one of the wives' pals lives there, you being the expat that is. Even for Norwegians an Oslo boy husband often struggles with the culture I hear. It is best to look before you leap into a move to Bygda. Spend time socialising there before you move. The key is to ask more questions than you answer! Then you can gauge if they are closed, and just curious about you or if they are friendly and open to new comers. Also you may want to spend weekends and holidays making a point of having an acitivity you can join in with the yokals, like the ski club, or the local DNT, or the sailing or motor boat club. See how you get on.

I have to remember also that I am in that phase of life people used to enter at a much younger age: tied up with two kids and a mortgage. When I were a lad...people had the decency to get married in their mid to late twenties and be of child, 2.4. by age 32. Now it is all ten years later, which means we are even older and have given up on even more pals from our 20s when we do settle down. So we limit our own social lives doubly by being "old" or rather now "modern average" parents. In our town, the vast majority of people fall into three life phases: retired, 50 something with kids leaving the nest, and families with the preverbial 2.4, average paretn age 42. That means that people just do not have the energy for new people nor even that for keeping up much with their own good friends. Social circles become a bit ever decreasing and there is a bit of a Koselig Nostra which keeps others out of those precious, fun, and well bonded out of family relationships. The lobster or elg filet supper, the poker circle, the Lions club...and so on and so on.

So take these thoughts with you when you first consider to move out to the sticks, to Bygdaland and go carefully, not like us!!




torsdag 21. august 2014

On A Cycle Path to Nowhere

Business took me to Tvedestrand and as I am on a sporty-fatty diet with 2 hour training sessions on the cards, i flung the bike in the car in the knowledge that most of the day could be stolen for training purposes.

I know the area pretty well for driving and cycling to some extent, and had notice that a long stretch of the E18 was under road works for over a year it seemed. I suspected this was the first of the dual carriageway which Hoyre and the Borgerlig talk on being rolled out everywhere faster than the last lot of lefties. However it proved to be the connection between two fine stretches of cycle path, long out in the country and away from the evils of suburban dog walkers and their effing extender leads and bad attitude to 'sharing' ie they get space at everyone elses expense. Rant yes.

The bigger rant though is that as with so much of the road system here, the cycle path is simply not joined-up-writing.

I chose not to start in Tvedestrand where the cycle route splits from the road routes along the coast and up to the E18 main cycle artery as it could be. This is because there is a bloody dangerous 600 m or so of twisty, narrow road with a nasty 1:8 gradient for the return trip. The road is so narrow that you cannot in dire emergency pass a cyclist without going over the white line. Howevver the cycle path , or cycle-pedestrian-bridle path as it is by signage, is a nicely engineered 3m wide route with only a few tight bends and a couple of garage forecourts to cross with caution.

I had done some of the route before on another chance occaision, using a little under two hours. So I wanted to extend this over to 2 hours by exploring further into Arendal. I had presumed that the cycle path was at the side of the road, marked off, on the old E18 route into Arendal north. However it becomes a twisty road where you are in traffic again, with a steep hill. It is wider though.

So the ends of the beast are not joined up properly to the centres of population who may care to utilise the route for commuting, which is healthy, or going out from the front door with the family for a sunday doddle on the bikes.

This shows some of the stupidity with planning here and local councils versus the region and the state. The other example which springs to my mind and probably many a Norwegian who travels often to Larvik or Kristiansand from Oslo, is the stretch past Torp Airport in Vestfold which remained resolutely single carriageway and accident strewn until a couple of months ago. Like a non mans land of idiocy in regional planning versus local sloth and inaction, it was bounded by dual carriagway on either side, while it runs in fact through gentle rolling farmland ripe for four lanes and a central reservation in stead of subsidy per acre for Farmer Ole Giles.

The idiocy is amoplified when you learn that the council areas who were so sloth like were Hoyre FrP controlled and that now there will be more toll stations on the route.

The thing is like the cycle path island cut off by a moat of being in traffic, things can be agreed upon but only when the money is agreed upon doth work start. And that can mean that it starts despite it being a waste of money, or an alternative plan being better, or a down sized plan being better, or an alternative virgin route being more cost effective.

Same in Oslo" at one point in Furudalen the E6 north and south consists of a total of eight lanes wide, yet it feeds into by in large the ring way which is a joke from an east european country in 1981. Now the Swedes have egg on their faces because the final stretch of E6 from the continent to hamar which is not four lanes is over som boggy moors on their manor.

Britain, German, France can all build a national network of roads and then of course completely overload them because new motorways are a magnet for cars and drive the commuter belt house price boom. That is not going to be so extreme in Norway, with most Oslo Akershus dwellers not being interested in pressing flesh outside their own solar rectum. They fly. Apart from the Kragero and Lyngor crowd who shoot down to their properties in southland for a meagre few weeks in the summer and cause traffic chaos.

Now there is a big focus on the E39 from K'sand to Stavanger. It is a pretty lightly trafficed road compared to any European motorway, and is maybe on a par with the A9 in terms of lorries, hard to say, there never seem to be that many on it really. It has some major engineering challenges for four lanes, but that is the promise. Currently K'sand is still enjoying an oil equipment boom, very little of which gets shipped to stavanger, but they want to have a service rub off loing term as building stuff leads to fixing the same stuff eventually.  However how long will it all last ? Is the investment to show off ' we have four lanes Oslo-Stavanger' such a brag when everyone who is anyone of importance uses SAS or Norwegian Shuttle on the short flight  from Gardemoen. Howevver it is agreed upon in the borgerlig more or less, so now it is only the money to agree on...ahem, well they want to be able to raid the international investments part of the Oil Fund in order to pay for it. The inlands investment fund is a poor country cousin and would hardly pay the Oslo parliaments civil servants pensions let alone make huge, toll free road investments.

If it does go ahead then it could be a white elephant within 20 years if oil prices fall. I am not against road improvements and bypasses and some stretches of four lane and crawler lane on it. Will they not see their folly or are there just too many blue tinted votes  in it to stop the ball rolling now?

søndag 17. august 2014

Norges Rart Forholld til Tyskland og Utland

vNorge har et litt merkelig forhold til Tyskland. Forsatt er det hat rettet mot nasjonen og noen stakkars turister som bes;ke dal og fjord. Det viser seg ogs[ i hvordan politiker henviser seg foran det norske befolkning dvs landets diplomatisk og handels- forhold til den mektige rikmans tomt ved enden av det skandinaviske koselige rekkehuset. Det er synlig ved sitt fravaer, dvs at de ta et labprofil over de store avtalene og posisjoneringerer som foregar med Fru Merkel og sine.

Men sterk er Norges langvarig forhold til det germaniske kjempe som jeg oppdaget ikke f;r jeg flyttet hit. Saa sterk en paavirkning og forbindelse at det har overlevde andre verdens krig forferdeligheter s'rlig blant kunstner, artisaner og Herr og Fru Teknikker Nordman. Jeg var veldig overrasket aa faa vite at saa mange av mine bekjente hadde tatt utdanning, gjerne mastergrad i tekniske fag, i Heidelberg, Munchen eller de andre store byene. Jeg hadde trodde heller at Norge hadde en mye sterkere forbindelse med "England". dvs Storbrittania (merk irritasjonen min Ole og Bente!) pga vikingtider og andreverdens krig, da i 1941 Storbrittania stod alene mot den tyske krigsmaskinen og Kong Haakon fikk asyl i London. Ja,. han var en assylsoeker delux!

Det er sant at de faa folk som jeg har truffet som var i motstandsbevegelsen eller de som var barn under krigen og hadde foreldere som var i den tapre gjengen, har et respekt og kjarlighet for Storbrittania, og oftest med Skottland hvor de fikk opplaering i krigsfaring og forsyning fra Shetland. Saa er det sant at mange fra Stavanger og Bergen saerlig tok utdanning i Newcastle og Skottland p[ universitene paa 80 og 90 tallet og snakker varmt om vennskap, immotekommende folk, og mest av alt det som var mest viktig for vi Briter, pub-kultur.

Men ellers er det ikke slkit har jeg oppdaget. I snitt er det en viss netalende skepsis til England og sine snobbete beboere. Verst er noen i Nord Norge som vil ikke severe britiske turister paa utesetedet, grunnet vaer at de folte seg forraeret av aksjonen i Knarvik,. som var bare Churchills maaten aa gi kjaere adolf, mobbegutten,  en blodig nese som vi sier. Det var ikke en invasjon som kanskje noen i motstandsbevegelsen trodde,  eller som var en del av det spillet med hva ble kommuniserte til dem. Saa er det noe som er helt banal : aa faa en tau (skjoete) som laase seg selv paa vinsjen om bord en seilbaat heter "Engelskman", dvs noe som er litt uonsket ombaard.

Skotter faar litt bedre respekt heldigvis for meg, men ofte det er med en tonefall som er "aah ja, Skottland, ja vi glemte det var en del av England eller hva som helst erobring dere var ofre for, stakkars". Men det er som om korn blokaden under napoleonisk krig fastbunder England med negativit som perioden 1941-45 aldri helt gorde opp for.

Alt dette skulle ikke bli overraskende til dem som studerer norsk historie og spraak (skriver dette paa en ikke norsk bokstav testatr uten spellcheck og i mitt middelsmessig nivaa) Det norske spraaket er mest paavirker av germaniske spraak , rett og slett en form for enkelt gammelt tysk. Norron er kanskje fra en enda tidligere spraak men det ogsaa spre seg nord over med vandring folk fra det frodige skogsomraadet som vi kjenner som tyskland i dag. Saa har man keiser vilhelm og sin kjaerlighet for landet i de tidene naar Norge endelig reiste seg og tok grep i det som hadde blitt skrevet p[ Eidsvoll i 1814. Tyskland sikkert ble det storste handelskunde for alumina og andre norske vare etter firgoeringen i 1905.

Det er de som er intellektuelle og med hoyeste utdanning som venner seg mest til opphold i Tyskland og det tyske spraaket. Dette maa vaere pga av to faktorer> f;rste var det en tradisjon i Danmark og Sverige for aa ta fag iTylksland som var sett paa da som naa for en senter for teknisk kvalitet og politiske filosofi og makt. Kunsterne ogsaa ta gjerne reise til Berlin og Munchen i stedet for Paris og Barcelona kanskje fordi spraaket er enklere men kanskje mest fordi norske kunst og grafisk er mest paavirket av tyskland. Gothiske, baauhaus, romantistisk, middelalders selv om kitsche. Det virker som de genrene beunderes mest frem for det franske og latinske som er paa verdensbasis sett som av hoyere verdi enn det fra tyskland. Kanskje det er mest fordi nazisitnene misbrukte saa mange av disse genrene i alt fra propagandaplakkat til militaer uniform og offentlige bygg. Kanskje det er fordi Tyske kunst foeles litt strammet , litt formulaeisk, litt stygt av og til.

Det nye tyskland gjennomgaar enda en blomstring som det mest vellykket okonomi i Europa gjennom finanskrisen.  Berlin stiger fram som enn av verdens store byene for kunst og kultur, ikke hindret med snobberi mot pop kultur som tyskland har alltid tatt med seg i etterkrigenstid. Norge er lite paavirket av merkels taff okonomisk medisin for Eurosonens 'sviktere' . Norge naa har en sulten energi 'partner' (les melkeku) og nordmen flest taaler tysketurister og selv om la seg ikke blir saa veldig pissa med bobileene. Men neida Ole og Bente vil ikke ta feirie saerlig i Tyskland, og vil ikke faa maskin produserte der- altfor dyrt og altfor mye styr rundt hvem som har nok autoritet aa ta ansvaret, er du  viktig og utdannet nok for micht sprekken mitt  og en obsessjonn med kvalitetssikring, dokumentasjon, plannlegging og enighet. Ja takk tyskland for MSc utdanning, takk for at duholdt EU sammen, takk for at du kjoper vaart miljovennlig, dyrt strom men nei takk, vi er ikke saa glad i deg allikevel.

fredag 8. august 2014

Høyere Looking For Problems With Solutions In Mind

The sitting right wing coaliation government in Norway had in their pre election amble, school education as a target for change.

It seems now that this is actually change-for-the-sake of change and picking a fight with the unions. Already they have done a cowardly bit of teflon politics by heaving responsibility onto the employer's organisation such that the fight the FrP and Høyere picked, gets fought out in the playground by the janitor. The gorvernment can then sweep in to claim some form of victory or let the country become tired of strikes.

On their strategy side it looks to me like they are trying to offer a solution to a problem that doesnt exist. It comes down to two elements which in my opinion are red herrings: firstly international league tables and secondly the supposedly unacceptable numbers of youngsters 'failed by the school system'.

My first comment on the latter is actually a right wing one: it is not the school system which has failed them, it is them who have failed the school system. In britain and other countries this type of student recieves remedial literacy and practical skills, both available here, and are the candidates for cleaning jobs, refuse collection, shop work and so on with the best becoming practical engineers. A few in any free society will drop out into criminality and especially narcotics. Fact of life. The remedial literacy exists here, while unfortunetly some practical apprenticeships and HND level courses once suitable for semi literates are now demanding maths, computing and often some knowledge of written English. That is a problem not for school teachers who try their best individually and as a system to pick up illiterate pupils and help them.

Secondly there is all this panic about league tables: why? Worried about korea and china beating kids into performing, while the private sector of course still denies access to some courses for the "thicker" pupils in order to keep their scores higher than state schools? 

League tables are a poor measure of productivity and utility out in society, because they measure the outset - the academic system- and not the outcome - the economic value generated in society.

On this point, Høyere are just worried about very little in fact and the sabre ratteling is more ideologically motivated than based on fact. I could spend a couple of hours looking up facts but in my own experience and with some scant facts here is my take:

Norway seems to train far more university, college and apprentice-hnd engineers than other countries per capita. Also in the building trade. In terms of other vocational non university careers, there is a very large focus on "fag" - qualifications- for example in estate agency, sales, health and safety and the care sector. Being qualified is most often taken infront of actual experience and personal ability, where the reverse is often true in my experience in the uk.

Further more, of those who go to University, many more take master studies and leave with a higher standard of education within their chosen career area.

Coupled to national-service, which many youngsters see as an advantagous as a "gap year" often with practical training, work experience and character building. Then you see Norway produces a very well balanced bunch of productive young adults who can demand their high starting salaries. That Norway also produces a small percentage drop outs and wasters is not a real central political issue.

In terms of benefit cheats, the right wing would be far better off going after single mothers or rather run-off daddies and making them pay, or means testing "single" mums who have gone over to incapacity benefits while actually living with a well to do oil worker. The system is too easy to get into and with three kids can amount to an annual pretax equivalent income to over 500,000kr. Also capping households on invalidity benefit to a maximum income under that level too, many have a two person income of 580k with terribly bad backs but seem able to sit on a plane to Gran Canaria.

The trouble there is that the majority of those on invalidity benefits who did vote, voted for FrP: they want less tax, no road tolls, cheaper fags and booze. The bastard offspring of the socialist system blame the same system for pinching money from them. Here come FrP with threats to make them cut grass, clear snow and so on, but not for their core swing voter, the fifty something mildly incapacitated Mercedes owning hipocrite. They are leaving them well alone, and will probably blame the health system for failing them in due time, that is their way not as in proper right wing politics which blames the individual and puts the onus of them to adapt and find work.

Back to education: the government has found some evidence of lazy teachers who skyve off early and do not deserve such lon.g holidays on grounds of time in lieu. The fact is their parties are largely devoid of teachers in their ranks. I live with a teacher, and they work long hours with marking and preparation in the evenings ,often a 9 hour day as standard four days out of five, and sunday late evening orientations. Not to mention bending to those awkward parents who in their consumerist, frp - høyere way demand to discuss issues outside normal school hours. It must be the only service sector provision in norway open after 4pm. All you get after that from the private sector is telesales.

The government won on a mannifesto and sound bites which seemed to then capture the nations pre election, bored with Labour coalition feeling: down with road tolls, up with road building, do something about benefits scroungers, drop taxes.

Now they are instead prioritising ideological fights with the teachers and soon the health workers. Here in lies a dangerous fact:  a key area of swing voters for them have been such workers, tired of road tollsc and also that the Norwegian double income model is very much daddy works offshore /onshore engineering, mommy works in nursing or teaching.  Many families i know voted the new alliance in, and they will be the same ones voting them out when they see that tax cuts are not worth cuts in working rights.

Also the FrP in particular are constantly double communicating- using high ranking party members to set a propagandic tone while then the parliamentary party either tone down the intention or contradict the assertion. This irritates those academic types from labour who present a pathetic argiuement about this on tv, while the real dammage comes from both the milder voter who sees the threat of the extreme policy suggested outside parliament,  also the core voter who is confused and will be dissillusioned. More extreme frp voters will also get tired and find or form more right wing parties as is the norm here.

The coalition also stand against a largely left of centre media here, who have though been pjicking up on the out of parliament sabre rattling until now, it makes for headlines, but are already tiring of the right wing trying to set the political news agenda with sound bites and posturing which bare little resemblance to policy making, and seems only to be media space grabbing in order to appease the far right voters.

Also in the last two years the immigration issue has moved centre of gravity away from "stop the tide" to more about law and order: in particular the new bug bear for the population is romanian gypsies stealing their way through Norway and psychiatrically disturbed asylum seekers: both a police issue in fact, in the background of no reversal in the cuts of "bobby on the beat" and the over reaction to terror.

The only big issue tackled with a right of centre politic in the last ten years has been pensions and the shortfall even Norways hugely successful oil fund has in liability to pay outs over the next thirty years. And that was tackled by the labour lead Stoltenberg government.

søndag 3. august 2014

Bursdager Forbli Hjemmelaget!

Årets store milepælen for meg var i går. Grattis. Hipp Hipp. Happy Birthday. Slik gikk det fra midnatt med en "plunk" lyd fra mobilen mens jeg vil heller høre på Spotify på min kongelige balkong. Hyggelig var det og mye bedre å få miljøvennlig FB hilsen i stedet for kort i blekket papp med en like kort hilsen for det meste allikevel, slikt vi erfarte sneglepostens tiden. Plutselig blir bursdags hilsene flere i sterk motsetning til det som begynnte å trappe ned gjennom våre tjueårene, når tante tenkte det var upassende med ti pund og et kort til en voksen mann. Det også reflektere at venner ble til bekjente så ble til de glemte.

Sirkuset av bursdagsfester, først gele og iskrem så øl, og så sprudlende vin er dempet og en ny fase er begynte : jeg vil at barna mine får feire bursdagen min like mye som meg og at det er bare en fest for fire.

Vi befant oss i Risør, på kanten av fellesferien som dagen alltid faller selvsagt. Risør er på noen viss også litt ut på kanten: en halvøy som er litt for langt fra Oslo for å oppnå statusen som den store sommer-hytte-by og Nabokommunen Kragerø. Litt for seg selv er dialekten i byen fordi de ikke snakker Sørlandsk. Faktisk de snakker 'riksmål' med en litt  Østfold-aktig nuanse og en litt teit langsomt avslutning på setninger som er enten påstander eller spørsmål med tunge vokaler som tjukk gummistrekker. De snakker slikt her fordi de har alltid snakket sånn, eller så lenge det har vært en by å snakke om, mens en sjapp biltur eller enda sjapper skjærgårdsjeeptur over fjorden til Sundeled og omegnen innenfor Risør kommunens grep, snakker de "få sjå om aure" med en litt Telemark uttalelse.

I følge en lokal gutt som er nå professor i historie,  UiO,  var det med riksmål viktig for byen som hadde status som postkontor til det Danske konge før selveste Kristiansand var etablerte og frem for datidens selv erklærte topp kandidat som embetsmanns by, Arendal. Risør ligger lengst ut i havet av alle byene langs Skagerraks fin kystlinje. En drøy ti minutter for en skute å finne le av vind og sjø fra innseilingen fra en bra slørkurs fra Danmark. Dermed ble postkontoret til en tyngdekraft mye større enn en for slik liten byen skulle ellers beherske. Og riksmål ble foretrukket. Deretter var det også effekten som Porsgrunn var påvirket av, nemlig arbeidere fra Østland som kom for å jobbe på verft i Risør.

På det siste nevnt kan vi se at tradisjonen er viktig for mange særlig i denne første helg hver August da Trebåtfestivalen er en fast arrangement. Vi har besøkte det tre ganger før og er litt "we're so done" med det, jeg skulle sjøl skipper en klassiker i en kappseilas et år. I år slapp vi inn kun barna med venner og deres foreldre for et hyggelig beløp, mens den 500- tilgang lappen for vi voksene ble vurderte bortkastet. Det samme skutene stiller opp år etter år, men festivalen fortsetter å trekke mange særlig på lørdagen tydeligvis da en tur til 'polet ble total upraktisk med bil og tungvindt på sykkel.

Ja tilbake til bursdagen, hvordan skulle det feires i litt fred for fine lakkerte skøyter og tusenvis av ruslende dagsturister? Ja i Risør, men et helt annet Risør: Sjøfart legger et annet merkelig preg på kommunens grense som er at for å komme fram til Håpe og Sandnes sørvest over fjorden må man kjøre bil gjennom ytterste delen av Tvedestrand kommune. Området her øst for Gjeving er mye letter å nå med båt og derfor er det en del av Risør som om det var en øy.

Formålet var å overraske barna våre med årets andre besøk til Sørlandets Feriesenteret som har to oppvarmet badebassenger med fine omstendigheter, kafe og utsikt utover fjorden. Anlegget er av ypperste kvalitet og trolig nyter den varmeveksling fra fjorden som er også en pluss for meg som "miljøvenn". Men først måtte 3 flasker vin kjøpes , litt bortskjemt jeg med bursdag penger fra svigerforeldrene, og så måtte lunsj spises etter egen ønske - i en liten våg et steinkast lengre ut enn feriesenteret.

Kommunen hadde lagt til en av de fineste frilufts området for picnic i det hele av Sørlandet etter min oppfattning. Stødige picnicbord var plasserte med godt mellomrom. Sandmannen av de mest prof' typen hadde forsynt den lille vågen med sin vare til gleden av barna som begynte med å lage demning i bekken og da svømme ut i den noskå trygge og  grunne innseilingen. Rekkesalat med ekstra reker på kneip-rundstykker smakte vidunderlig og luften kom opp i hele 25 grader igjen, tross en mer lunken værevarsle.

Vi måtte gjør vårt ypperligst for å overbevise barna at enda mer glede var å få ved å rustle opp til Sørlandets Feriesenter. Oppvarmet vann var ikke så fristende i sammenheng med en god stemning ut i naturen som vi kosde oss med i en time. Men overbeviste var de etter hvert og vi hadde mye gøy og litt trening i badebassengene. Kaffen var fersk og god også. Maten giddet ikke vi prøve.

Egen laget mat er høyt på listen for bursdagen min i Norge fordi å spise på utested i fellesferie er noe å unngå. Ellers utsetter man seg for et trippel slag av dårlig service, middelmådig mat og ren røveri når det gjelder porsjon-pris beregningen. Jeg husker bare store skuffelser når jeg tenker på de få middagene i Norge som vi har feiret bursdagen min på restauranter.

Litt bedre er det utenfor fellesferie og som bedrifts kunde, klager vi bestandige hver gang vi får små porsjoner, kald mat eller treig service. Som turist i eget land er Nordmenn tydeligvis utrolig dårlig til å klage, merkelig nok når det gjelder egne penger og ikke sjefens lykkebudsjett! Det er litt av en "doublethink" som vi tidligere må det sies, holdt oss til i Storbrittania. Bedriften bør får valuta for penger! Gjester og ansatte skal ha det hyggelig! Men for familien og bestemor, ikke lager bråk, de gjor sitt best siden de har det travelt i Juli.  Lunsjen dagen før i en tidligere helt vidunderlig bistro gjord meg nesten rasende : burgeren i en Ica, dritt billig burgerbun, ekle, grisete  standard pommes frites og et fattig lag av salat som man kunne forventer og bli skuffet av for halv prisen ved en motorveikro . Men samboeren svarte at det var "veldig godt" . Jeg stemmer med lommeboken og holde meg unna alt av norske bistro, restauranter og kafeer med tilbud om mer en 20kr boller. Det suger. Alle vet det. Ingen gjøre noe med det.

Men uansett jeg elsker å lage mat og særlig når det er litt eksperiment og prestasjonspress. Middag var da grillespidder for barna i ytrefilet av biff, forrett bestående melon for barna og melon med salat, oliver, geitost og spekeskinke for vi med midtlivskrise. Hovedrett for oss var da en italiensk stil blåskjell i kremsaus: litt laks (200g) for å gi den tyndge med en kilo blåskjell, og en halvdel av innematen fra en krabbeskall. Styr unna my hvitløk, to store båter kuttet i fine skiver med knallskarp kniv holder. Bruk ikke løk enn gang: mildere smak fra litt vårløk og to stikk seleriestang. Miniplommetomatoer er helt tops, hvis en vanskelig substantiv for spellsjekken! Fire per person. Oliver, svarte, i samme mendgen. Vin, ja, hvit , bortkastet litt men ja men bruk helst en Soave eller Sauvignon Blanc eller krafig fyldig vin med litt sødme frem for den tynne mest overvurderte av hvitvinene, Chablis. Jeg har hatt nok av nordmenn som vil imponere med "en fin Chablis jeg kom på mens 'en France'" - som for sin  nordfranske kusine og sprudlende overpriset hore, Champagne.

Lett stek hvitløken, vårløken og seleristanget med noe finhakket gulrot samt litt estragon or timian i god oliveolje men ikke fra det øverst hylle dvs ekstrvirgin 45 kr flasken holder. Når de er litt gjennomsitkig og myk da kast blåskjellene (vasket og sorterte for dem som er åpen og vil ikke lukke seg med en liten bank på skallet) oppi og skru opp varmen. Rist hele pannen. Da legg 2cm terninger av laksen på toppen, stek i to minutter med lokken på, og da hev over to glass vin (c kvarter av flasken) og ta maks varmen på komfyren med lokken av pannen. Kast inn tomatoene og oliver nå og. Når det ikke lukter særlig alkohol i dampen etter circa et minutt eller to, hev inn 300 ml kremfløte eller med en halv del av den hjertego til 150 ml kreme. Ta av varmen og skru det ned til trefjerdedels maks, og da skli pannen tilbake på og koke helesaken i ytterligere to til tre minutter.

Dette er bra med en god baguette, kanskje loff, eller ris eller som jeg foretrekker med linguine som kiwi og sin "eldorado" har selvest nå tatt på hyllene og godt nok er det !! Jeg hever inn linguinen til grytten i det siste minutt og man kan ta litt av kokevannet med også, bare pass på det er ikke veldig saltet. Det er italieneres liten triks for å få en litt mer fast konsistens i sausen og at det holder seg til pastaen. Men hoved triksen i Norge er å kjøpe blåskjell til 60 kr, krabbe til 25kr og lære å lage slikt sjøl og da til å ikke bruk 200 til 390 kr på utestedet per person!

tirsdag 29. juli 2014

New Hardangar route to South Land

Having come off Hardangervidde and over the new bridge spanning the famous fjord, we decided to use the other new route opened up in the last couple of years , the Jondal tunnel, upon our way to Agder from Bergen. This tunnel is 11km iirc and connects the town famous for glacier and summer skiing, with the other modern day tunnel under the Folgefonne ice cap.

Timings

Bergen 0900 , route Åsane , Kvamskogen, Norheimsund
Tørviksbygd (ferry port) 1040 - allow 2 hours from bergen , we were lucky with almost no traffic!
Ferry 1110
Off ferry into tunnel at Jondal
1200
Røldal 1315 lunch break:  good place with a shell garage and shop , and a public play park at the school in sight of the main E134.
Røldal d 1400
Haukeli c 1500
1600 circa Åmot - esso garage in deepest Telemark
1615d Åmot
1700 Kvitsied on the Rv 41 to Agder from the E134
1820 a Åmli. , circa
2012 d Åmli
2110 Hjem in austre aust' agder

Monday in mid july turned out then to be an excellent day, very little as said to Hardanger being none in bergen due to holidays and a 9am start. Also with reasonably rapid traffic over Røldal and haukeli where the utne and jondal ferry traffic meet to make for long columns of traffic behind camper vans and lorries. Most all traffic then swung south at Haukeli to go the long, boring way down Setesdal which for us is the long side of the diamond , with the road being not much better than Nissedal as we discovered later.

Following the E134 looks right and it was, but the road gets pretty twisty in places with ovetaking in a holiday-laden car not possible for a long way. But to use a sailing term, velocity-made-good (VMG) we were on the right side of the diamond, making gradual progress south but also rapid progress eastwards on a good vector for our destination this time in AuAg.  So driving 70 in 80 zones was not so irritating and it kept the car sickness away in all those corners through darkest Telemark.

The main "risk" in our route plan was taking the Rv 41 over to Vrådal and Nissedal. Firstly there is the slow run down through Kvitseid and then the formidable alpine ascent of the "bealach" over to Vrådal. This has maybe as many as 12 hairpins half of which are steep as hell on the inside. It could take considerable time behind a lorry or caravan, there are a couple of places to stop and chill out though rather than get frustrated. I must cycle it one day!

The descent to Vrådal is more gradual, but i do not fancy either approach in winter with the family in the car ,better the diversion via Lunde methinks. In any case a tip for agdering or osloering is that if telemark has a different winter hol week then vrådal is a bargain outside this and has a chair lift to access higher level xc skiing and enough slalom to keep the teeners happy too.

None of the routeplanner web site recommend this route though if going anywhere in the stretch west of Kragerø, sending you instead down Drangedal from two different ways south of the E134 ,naf being over to Vrådal. This is a real dog leg for anyone west of say Brokelandsheia, meaning at least half an hour on the E18 working back on yourself. Drangedal is twisty with plenty of slow speed limits anyhows!

The next big risk for us then into the unknown was Nissedal and the "endless lake" of Nisser: would it prove to be a twisty hell of oncoming traffic and pent up elg behind each bush?  In reality it is only 40km long with an average speed of 60 i would say achievable in summer. Also there are several roadside cafes or "kro"s and a selection of beaches with a stunning view to the mountains over the lake in the NW. I now understand the local fascination with owning a cabin at Nissedalen , just two hours to drive and breathtaking scenery. Much preferable to Drangedal with or without family. Especially when considering the next sections.

Treungen to Åmli consists of sections as you will find most of the way to Birkeland along the RV 41, some long straights in anonymous woodlands with twisty bits then and again. Foot down , 80 ahem and the rest!

Åmli was our agreed stop: it has both cafes, shops and an excellent swimming beach on the other side from the damn. Unfortunetly the cafes all shut by six on a monday it seems , but luckily it was 29'c still at 6pm with a light sahel of a breeze wafting up the valley. This was the hottest it had been all day, so a pause to cool off car and corps was well needed and we savoured an hour at the bathing spot and more on shoving esso garage junk food down our gannet like throats.

Åmli south is well known and goes quickly most of the way until habitation begins again nearer Fiannsvingen. The route then from The E134 is a good vmg one, deep running more or less due south for most of the way towards Tvedestrand area. Also with little traffic and plenty of overtaking possibilities. The locals have their own special speed limit, around 110 km/h which is actually only about 65mph , a far more sensible summer limit imho for such sections. 

From fiansvjingen Then it was just 25mins home from joining the E18.

So given over an hour for ferry stuff, two fifteen minute stops, one hour long, one then two hours at Åmli it took twelve hours, but only seven hours driving and we had five hours of breaks. Alone in a "flash motor" with just a couple of coffee breaks, then good timing for the ferry and you are over west to south east norway in eight hours.

tirsdag 20. mai 2014

Just Because I'm paranoid....

"just because you're paranoid, doesn't mean that someone isn't out to get you"

Instinct ? Rather a mind like a chess player or perhaps just a plodding detective ? Do some things become a self fullfilling prophecy if you give voice to them infront of the would be perpretrators?

For me it is the mind not really putting two and two together, still wondering if it addition or subtraction, the gut has come up not with four, but five! Maybe that colours my future deduction ?

The Paranoia. I harbour is like a millstone round my neck with a flickering crystal ball in the centre. When i even let it slide a little, the reality of being an immigrant and a bit of an uptight but seemingly weak character bludgeons in to take over my life. Put simply, my gut feeling is a golden albatross.

In Norway I have repeatedly been discriminated against in favour of the female quota. Three times. I maybe could understand if i had been mediocre in the job or under qualified. And also my own weaknesses of course have been amplified in a couple of other jobs.


The uncanny thing is then that nearly every time there is smoke, i do find there is fire to follow just as i suspected. In norway with jobs you really do have to go with your gut instinct and be prepared to be walked over or do something proactive about it.

This starts before you apply! Is there a lot between the lines? Is the job temp ? Have you translated the content and interpreted it correctly?

The next step is the interview and here is your chance to a) be proactive b) show you know the score about norwegian wages and workers rights, but also where to compromise...whether to say you work longer hours, the whole of july, and so on. Proactive means assertive : answering with short information and following up with a question about the job. And so on, until you have a picture of the job and they have a rather to the point picture of you and how you will do well in the job.

A job offer is lovely, but remember to take a look in the mouth. Is this as expected? Is the money as good? It is likely here that personnel have come up with the salary here, one of their wee. bits of power. If it is very low then you need to go to the prospective line manager and thank you yes, but say you will need a higher offer. If the job description is vague then get more info and get it more concrete.

Then you have the six month permanency law, which is on your side if you have had the shitty end of the stick, now you can negotiate better pay and sometimes if you are discontent then you can get some better tasks and rid some spinal monkeys  yourself

At the whisp of changes or at your annual development review they have here, then be proactive. There is a good rule of thumb to nip potential changes in the bud: lower responsibility , more of those spinal monkeys, relocation, arrested development, unpaid overtime....so on. Nasty shit which usually comes with a repositioning or maybe just a feeling you get : a patronising gaze, being left out of meetings, being sent on strange courses, having your key projects taken away from you....all the smoke which wafts over before the fire reaches.

The fire reaches with the inevitable call to the boss's office out of the blue, or to an intimate meeting which is an intradepartmental ambush on you. Even then the sitting duck you, can turn and rescue a situation by asking to see the boss after and letting it hit the fan.

Before you threaten to go nuclear, speak to a lawyer and take your contract in with you. Companies here have a nominal "styrerett" meaning they can ask you to perform other tasks or even take a different position on the same money. However in exercising it they can come up against one main thing on our ex pat case and that is discrimination. If you are the only one being moved or being messed about to the favour of a native, then you have a good case.

This quite often happens actually to Norwegian women coming off maternity, usually with their second or third bairn. The company does a bit of straight talking and the woman maybe gets a lawyer and either the company capitulates, or more often a compromise is reached. Omg, who is likely to have a new part time female boss or lose their job to aforementioned? You got it, the stupid foriegner.