Tilfeldigheten hendte at jeg så på
sendingen på NRK 1 i dag da finansministeren skulle offisielt tar i
mot forslags-dokumentet fra et utvalg av rådgiverer innen skatt.
Deres sammendrag var litt ubehagelig for både Siv Jensen og folk
flest i Landet, og viser til et større bilde av skattestrid.
Norge er blant noen få land nå som
har en relativt høy skattenivå på privat personer, mens
regjeringen også hever inn veldig mye skattepenger fra industri. Hva
så ?? Vi egentlig får veldig mye ut igjen gjennom investering i
infrastruktur, samfunnet, velferd og offentlige tjenester. Sverige
har beveget seg bort delvis fra denne skandinaviske modellen ved
Høyre politiske retninger til lavere beskatning og betalt prisen for
en unødvendig overgang til en Republikanske lav-skatt, lav-velferd
modell. Men Norge har etablerte en veldig gjensidig skatteformel med
arbeidstakere og produksjonsbedrifter som er litt unikt, inneholder
en del hiporkisy fra en ellers pragmatisk venstre-dreide standpunkt.
Vi som er i arbeidende alders har en
viktig skatteligning hvert år, hvor inntekt, gjeld og formue i
eiendom/eiendeler vurderes med hensyn til en balanse i det som
betales. For en typisk etnisk norsk familie med høy utdanning og en
nokså høy gjeld på hus, utdanning, bil og hytte er det slikt at
fradrag er betydelig. Det er lønnsomt å ha gjeld, man får alt på
kreditt og da betaler rente i stedet for skattemannen. Dessverre (fra
mit synspunkt) betyr dette at det nasjonale kredit-kortet er for høyt
og har førte til uheldige prisutviklinger i boligmarkedet samt
kanskje ikke så gunstig kjøp av andre eiendeler. Folk fort glemmer
de prisnedgangene på åtti og nitti tallet. Folk forventet ikke så
bratt en nedgang som nå skjer i utviklings/utvinning i
oljeindustrien pga lav priser for Olje, som er en politiske-økonomisk
spill drevet av Arabene. Vi er alle utsatt for negative
prisutviklinger i boligmarkedet direkte med minus-kapitalverdi eller
indirekte med et trangere utleie marked eller at det er mer vanskelig
å få fastjobb for å nå første huskjøp.
Utvalget for skattereformen kom med
egentlig forslag om skattebelastninger på formue som er vanskelig
for både en FrP finansminister og mange huseiere å svelge. Vi får
vel som sagt, en belønning for å skaffe eget hus og det er en del
av den sosialdemokratiske- skandinaviske modellen
hvor man får tilgang til boligmarked
og tar ansvar for eget tak over hodet. Skatteutvalget anbefaler en
retning vekk fra dette hvor personlige inntektskatte er da reduserte
og hva vi eier er skattet kraftigere. Dette er det største usmakelig
skattestrid som ekspertene legger foran oss, og det er litt vanskelig
for meg å se fordelen bort sett for at noen rikinger med ubetydelig
lønnsinntekt men enorme formue skal betale mye mer. Det vil da
selge tømte og finne en annen «skattefartøy» for å unngå
skatte, antakeligvis med å flytte eiendom til firma og andre slekt
osv, eller bare forlater Norge.
Formue beskatning er også veldig
urettferdig mot de som har viste mest fornuft gjennom livet og har
bygget opp eget formue i hus eller andre innlands investeringer. Det
samme gjelder bedrifter. Det betyr at de små med ganske lite inntekt
med mye eierskap av verdi, eller man kunne si satsing på tak over
hode, er tvunget til å betale mye eller finner utveier i gjeld eller
'down-sizing' og flytting av formue til pensjon.
Mitt råd tilbake til dem når det
gjelder fratrekk for boliglånet – ikke fikser hvis det er ikke i
stykker. Det er fratrekk for ofte uansvarlige forbrukergjeld som er
det som skulle fjernes, og jeg anbefaler at kapital betalinger, litt
forvirrende nemlig fradrag på låne, er også noe som kan trekkes
ved skatteberegningen. Lavere skatte på inntekt er en farlig
politiske landsveie å kjøre ned, som føre til krav på stadige mer
i skattelettelse hver gang det er valg for stortinget. Slikt har det
skjedde i USA hvor de på de først to Standard-avviklinger under
snitt inntekt betaler null inntektskatte og forventer lite i velferd,
og klager om de Federalske investeringer i samfunnet. Det finnes rom
for bevegelse i skattenivå, særlig hvor det ligger annen for
toppskatte og laveste nivået for dem som får ikke jobbe heltid.
Så videre vil vi til forslaget om en
likt skattenivå mellom bedrifter og personlige inntektskat, begge
skulle være 20%. Første og fremste er en gang til veldig vanskelig
å forstå hvilken sammenheng eller naturlig forbindelse det er
mellom de to. Ja man kan si at det er noen næringsdrivende som
foretrekker å bruke overskudd i stedet for et høyere lønnsinntekt,
og noen aksjemegler som til slutt gjøre det samme, men de er med i
en lite mindretall som egentlig skaper både verdi og egne
arbeidsplasser i samfunnet.
Men uansett er 20% forslaget for
bedrifter. De viser til logikken at Europa i snitt er på cirka det
nivået og Norge må da konkurrere om arbeidsplasser og investering,
samtidig som det vil unngå at overskudd blir eksporterte på
«Starbucks» måten. Men det er da sterke motargumenter.
Første og fremste er at det er dyrt å
modernisere infrastruktur i Norge på grunn av geografien. Avstander
er lange, landskapet er krevende for utviklinger. Det er også dyrt å
levere arbeidstakere til den nye kunnskap baserte samfunnet, og å
holde en stadig eldre befolkning frisk og i stand til å være
produktive når de er over 55 år. Lavere skatteinntekt til
statskassen betyr lavere velferd rett og slett, det er ikke noe stort
frigjøring av de moderne industrier her som kan foregå med 7%
punkter lavere skatt. Det er ikke et tidspunkt i utviklinger i Det
Norske Økonomiske -Historie hvor bedrifter egentlig trenger å ha
lavere beskatning. Det vil ikke føre til slikt vekst og investering
som da leveres høyere skatteinntekt til statskassen. Det er bare en
skattelettelse til de som allerede har godt råd.
Stimulus er på den ene siden
oljeøkonomien, som går rundt fint med selveste kun 50 USD
fatprisen. På den andre siden er det leveranse av høyt utdannet
arbeidstakere. På den tredje er det da en service industri som mates
av over nevnte og ikke er særlig forbundet internasjonale
prisutviklinger, konkurranse og kunder. Tourism er en liten sideshow
i Norge AS, en tivoli for utlendinger som tør å reise hit med
lømmeboken. «Vi er Fattige her..helt blakk etter å ha kjøpt et
smørbrød» sa Jeremy Clarkson i uken.
Norge har dermed egentlig noen usynlige
steinmur for investering fra utlandsk aktorer i Service Sektoren.
Landet tolkes som for dyrt pga skattebelastning men også lønnsnivå
og at tariff systemet er fortsatt et hjørnestein i arbeidstakers
rettigheter her slikt de kan ikke prøve å konkurrere ved bruk av
sosiale-dumping. Overskudds-eksportering snakkes om, men i praksis
mange service bedrifter er listet på Oslo børsen hovedsakelig og er
nasjonal eide og innfødte.
Men med høye skatte og rettigheter
for arbeidere holder vi unngå kanskje den «Starbucks»
driftmodellen, det har ikke da førte til flere skatte-juksere. Å si
vi må unngå slikt som er uunngåelig er å gi opp og innrømme at
det juridiske yrket i Norge er ikke i stand til å takle
internasjonale virksomheter med mot-lovverk som hindre slikt. Det er
en feil oppfatning, Norge står som et land som kan motstå mye av
slikt jukseri fordi vi trenger ikke de arbeidsplassene selv om vi
kunne tenke oss en billigere cappacino. Det
er ikke noe politiske støtt for slike
juksefirma, men det virker at generalt har NHO og andre greide å
skremme dette skatteutvalget med skrekkscenarioer.
En annen motargument er at egentlig lav
firmaskatt ikke føre til særlig vekst i arbeidsplasser og velferd.
Tyskland forsetter med det sterkeste økonomien i Europa, og kanskje
i alle demokratisk land innen G20 gruppen, men har et nesten 50% over
snitt skattenivå for Europeiske land. USA som er sett på som
frimarkedets hjemmelandet, har egentlig 40% og effektiv ofte 34% og
bygger nå opp et nytt lovverk som vil gjør det vanskelig å
eksportere overskudd opp og ned kapital- og leveranse-skjeder.
For min del vil jeg da presentere en
mot-budskap for dagens sammendrag om skattendringer foresått av
utvalget. Skattsystemer og nivåer trenger utviklinger i svar på
endringer i økonomien, men det er mer nasjonalt for Norge og med
mindre hensyn til EU og vanlige globaleselskaper utenfor
Oljeindustrien. Avlastningen skal egentlig blir til belønning av
investering for både personlige formue, og for bedrifter som
utvikler produktivitet gjennom utstyr, innovasjon og opplæring.
Både det laveste skattenivå og grensen for toppskatt skal vurderes
for oppadjustering, med hensyn til egentlig utviklinger i
leverkostnader men i prinsipp skal alle betale skatt og alle for
fordelen av stadig bedre utdanningsystem, helsevesenet,
statlig-pensjon, infrastruktur og velferd.
Jeg vil påstå da at det som er
faktum er at den såkalt Liberalsk Økoniske syn på super-lave skatt
fører til kun en ting og det er lavere skatteinntekt i forhold til
behov for velferd i samfunnet. « you get what you pay for»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar