Uvær i Norge

Jada det blåser stygt i Norge ute og rundt i landet.  En dårlig vind for meg og familien med min onkels bortkomst- han var vel 93 når han sov fredelig igjen på tirsdag i uken. En dårlig vind av både fremmedfrykt og unge mannfolk fra midøsten som strømmer nå, vekk fra krigen eller noen er bare migranter. Og mildt vær og regnstorm som ødelegge alt av ski-aktiviteter under tusen meter over havet.

Litt av en helvetes uke for mange med liberal livssyn. FrP går kraftig frem i menings målene og Siv Jensen stor kose seg med fremmedfrykten som stormer, særlig blant mange ellers liberalske damer som ser på unge mannfolk fra midtøsten som voldtektsmenn. Jeg har alltid egentlig vært for lukket asylmottak for enslige menn uten å føle at noen av mine venner eller Syriske naboer skulle være fornærmet. Det skulle hindre at en brøkdel av dem som ikke har rett til asyl blir avvist på ordentlig måte uten at de har anledningen å bare forsvinne ...å gå i oppløsning og blir da utsatt for kriminalitet og organisterte gjenger som misbruker dem eller gir dem nye karriere muligheter- å si det sånn.

 Men ikke for familier - de skulle få nok respekt av EU - EØS land å bli mottatt ute i sammfunnet. Integrering begynner da tidlig og går raskere fordi de kommer seg inn i 'foreldrekrets' - barnehage, skolesystemer, idrett og andre arrangementer.

Vi bor på et ganske fattig strøk i byen, men fin er det også og i nærheten av skolene og flere BHG'er. Det har vært for fristende for noen huseiere å leie hus ut til dem som har fått assyl, og så kom mange flere asylsøkere.  Men de var veldige hyggelig og nokså dannet egentlig. Aldri noe problemer med dem, tvert i mot. Sammenliknet med noen nordmenn i nabolaget som drikker seg i hel før kl 10 om morgen eller gidder ikke jobbe (sosial angst og dårlige rygger er de mest aktuelle for dem som er arbeids-umulige)er disse Syrene å foretrekke som naboer.

Jeg var skeptisk men nå har jeg fått lært mye om Syria og hvordan samfunnet er der. Jeg anbefaler til verdens mest skeptiske å ta seg en prat med noen av de som kan engelsk i alle fall, og bli litt kjent med dem. De som har fått asyl her, barna-familier, var ikke veldig fornøyde selv at de skulle komme mange enslige menn som ikke ennå har fått asyl. Det var motstand fra Ap her i byen, som mente at slike nye flyktninger ikke bare belaste kommunale ressurser, men er en sosial trussel mot dem som har fått asyl. Med det de mener at det var være uhyggelig øyeblikket som kunne oppstå når avslaget kommer, eller når de blir kanskje flyttet til et mindre tiltrekkende by. Naboene fra Syria med barna og oppholdstillatelse status som flyktninger var skeptiske og viste om muligheter for konflikt. Arabiske brødre og slike nesten forpliktelser mellom landsmenn som man blir flau å unngå.

To av de enslige jeg ble kjent med som kunne ganske mye engelsk, forsvant på nyttårsaften. Jeg fikk høre i uken at de har reist til Tyskland fordi de tror at de skal komme raskere i jobb der enn Norge. Så er det en stor Tyrkisk andel av samfunnet som kan funke kanskje som en bro eller havn for dem for å komme i økonomisk aktivitet. Faktisk absolutt alle voksen Syrer jeg har hatt samtaler med snakker mest om å komme seg i jobb. Å bevise Norsk myndigheter at de har kvalifikasjoner som kan være gyldig i Norge. Familier har det veldig godt her. De har råd til utleie av et rekkehus og å kjøpe seg en bil. De får ikke mye penger, det er omtrent det samme som dagpenger men utleie går direkte til tomteiere tydeligvis. De vil jobbe ikke snylte! De vil yte!

Det som er veldig ille gjennom hele Europa og særlig i ellers liberale land som i Skandinavia, er at asylstrømmen heler bensin på fremmedfrykts bålet og ekstremister, FrP medlemer i blant, føler at nå de har en sjanse å rive opp FN avtale om krigsflyktninger. Det som ikke funker er selvsagt at folk er plutselig i landene våres uten at de er en kjent type, uten at vi vite om de er gode eller onde. Alle typer kommer selvsagt. Leger, arkitekter, adovkater og så selvsagt skulker og organiserte gjenger. Det er problemstillingen med en åpen asyl politikk. Det er ammuninisjon for høyere ekstremister og drivstoff for en regjering som har mange bak dem som tror at folk som eier mer fortjener mer.

Så kom slumpen i oljepriser og vi har et storm som blåser. Så smelter snoen selv om i høyde over 700 m.o.h.

På fredag var jeg leg av mange ting. Jeg var litt ' post viral' etter kanskje en svak influenza jeg hadde for to uker siden. Lei av alt dette fremmedfrykt og at Ap, Sp og andre ikke kunne vise seg tøffere i asylpolitikk. Katt i posen. Lik i lastet. Det komme med de Blåøyde som nå lukter sjansen å ta en Thatcher revolusjon her i Norge, slikt den øvre tredjedel av samfunnet blir enda rikere til bekostningen av de laveste. VI i midten får bestikk i formen av skattelettelse og andre utgifter flytter fra staten til privat og vi får velge mer- i en oppfatning som blir solgt til folk i alle fall. Virkeligheten blir til dårligere arbeidsvilkår og flere folk i midlertidig arbeidsforhold på sikt, og kanskje stadig mer bruk av deltids ansatte. Jernbanen blir utsatt til 'konkurranse' dvs egentlig bare en drift på monopol basis. Men som vi så i UK og Sverige, service blir dårligere, avganger færre og priser stiger til himmelens med et offentlig tilbud ut av veien etter et par år.

Snøen var ikke lovende i uken. For en uke siden var det så hardt i sporene at en rimelig bra klisterjobb varte bare 6 km. Jeg følte meg ikke helt 100% og var lei av hat i media og at folk her er ikke bare midøst skeptisk, men utsetter meg som hvit EØS arbeidere til diskriminering og forskjellsbehandling. En gjestarbeider som forblir er en som tar jobben til en Nordmann. Men jeg har mange venner og noen gode arbeidsforhold bak meg, og jeg kan ta en skitur i blant som løfte hjerte og hele livssynet. Så tok jeg en pragmatisk beslutning.

 Kjør til skiløype og ta bære skiene dersom noe var isete eller bar mark. Tok med meg mine loppemarkeds ski, tretopp med plastsåle og smørfri mønstre en atlanthavs laks skulle ønske seg. Skisporet.no viste til at sporene var ikke oppkjørt på mer enn 24 timer. Ja vel. Då ble jeg den eneste bilen ved parkeringsplass ved siden av skogen.

Skiløypen var frest! Joda det var grovkornet, zombie-snø men med mine gamle smørfrie var det mer enn nok feste å få! Joda det var noe strekninger vår solen og regnværet hadde ødelagt løype, men det var bare lite grann labbing på kanskje 30 m ut av 4 km hver vei. Til min store glede var det mulig å skøyte - kombiski ble de. Jeg hadde en god intervalls trening mellom diagonal gang, dobbeltak-staking, og da padling og skøyting. Litt ufrivillig intervaller pga jeg har vært mer syk i kroppen en kanskje jeg følte i hodet. En bra treningsøkt! Men egentlig strålende fordi mine forventninger var så lave.

Jeg forventer nå at jeg skal komme til rett i arbeidslivet. Jeg forventer at det blir noen pragmatisk tiltak med hensyn til asylstrømmen men at folk blir behandle med respekt og omsorg. Jeg forventer at kjeltringer og dem med dårlige innstilling mot ungekvinner blir skjelt ut og sendt ut av landet- at asylsøkere utfør en funksjon slikt og politiet følge opp saken. At natteravner ser etter jentene som har drukket litt for mye og tar vare på dem. Jeg forventer at mennesker for det meste er gode og de verste ofte sitter med de største formue og hat som brenner inni dem uten at de har gode grunner til de minste dråpe syre i kroppen mot andre.

Skattestrid i Norge...Man Får Det Som Man Betaler For...

Tilfeldigheten hendte at jeg så på sendingen på NRK 1 i dag da finansministeren skulle offisielt tar i mot forslags-dokumentet fra et utvalg av rådgiverer innen skatt. Deres sammendrag var litt ubehagelig for både Siv Jensen og folk flest i Landet, og viser til et større bilde av skattestrid.

Norge er blant noen få land nå som har en relativt høy skattenivå på privat personer, mens regjeringen også hever inn veldig mye skattepenger fra industri. Hva så ?? Vi egentlig får veldig mye ut igjen gjennom investering i infrastruktur, samfunnet, velferd og offentlige tjenester. Sverige har beveget seg bort delvis fra denne skandinaviske modellen ved Høyre politiske retninger til lavere beskatning og betalt prisen for en unødvendig overgang til en Republikanske lav-skatt, lav-velferd modell. Men Norge har etablerte en veldig gjensidig skatteformel med arbeidstakere og produksjonsbedrifter som er litt unikt, inneholder en del hiporkisy fra en ellers pragmatisk venstre-dreide standpunkt.

Vi som er i arbeidende alders har en viktig skatteligning hvert år, hvor inntekt, gjeld og formue i eiendom/eiendeler vurderes med hensyn til en balanse i det som betales. For en typisk etnisk norsk familie med høy utdanning og en nokså høy gjeld på hus, utdanning, bil og hytte er det slikt at fradrag er betydelig. Det er lønnsomt å ha gjeld, man får alt på kreditt og da betaler rente i stedet for skattemannen. Dessverre (fra mit synspunkt) betyr dette at det nasjonale kredit-kortet er for høyt og har førte til uheldige prisutviklinger i boligmarkedet samt kanskje ikke så gunstig kjøp av andre eiendeler. Folk fort glemmer de prisnedgangene på åtti og nitti tallet. Folk forventet ikke så bratt en nedgang som nå skjer i utviklings/utvinning i oljeindustrien pga lav priser for Olje, som er en politiske-økonomisk spill drevet av Arabene. Vi er alle utsatt for negative prisutviklinger i boligmarkedet direkte med minus-kapitalverdi eller indirekte med et trangere utleie marked eller at det er mer vanskelig å få fastjobb for å nå første huskjøp.

Utvalget for skattereformen kom med egentlig forslag om skattebelastninger på formue som er vanskelig for både en FrP finansminister og mange huseiere å svelge. Vi får vel som sagt, en belønning for å skaffe eget hus og det er en del av den sosialdemokratiske- skandinaviske modellen

hvor man får tilgang til boligmarked og tar ansvar for eget tak over hodet. Skatteutvalget anbefaler en retning vekk fra dette hvor personlige inntektskatte er da reduserte og hva vi eier er skattet kraftigere. Dette er det største usmakelig skattestrid som ekspertene legger foran oss, og det er litt vanskelig for meg å se fordelen bort sett for at noen rikinger med ubetydelig lønnsinntekt men enorme formue skal betale mye mer. Det vil da selge tømte og finne en annen «skattefartøy» for å unngå skatte, antakeligvis med å flytte eiendom til firma og andre slekt osv, eller bare forlater Norge.

Formue beskatning er også veldig urettferdig mot de som har viste mest fornuft gjennom livet og har bygget opp eget formue i hus eller andre innlands investeringer. Det samme gjelder bedrifter. Det betyr at de små med ganske lite inntekt med mye eierskap av verdi, eller man kunne si satsing på tak over hode, er tvunget til å betale mye eller finner utveier i gjeld eller 'down-sizing' og flytting av formue til pensjon.

Mitt råd tilbake til dem når det gjelder fratrekk for boliglånet – ikke fikser hvis det er ikke i stykker. Det er fratrekk for ofte uansvarlige forbrukergjeld som er det som skulle fjernes, og jeg anbefaler at kapital betalinger, litt forvirrende nemlig fradrag på låne, er også noe som kan trekkes ved skatteberegningen. Lavere skatte på inntekt er en farlig politiske landsveie å kjøre ned, som føre til krav på stadige mer i skattelettelse hver gang det er valg for stortinget. Slikt har det skjedde i USA hvor de på de først to Standard-avviklinger under snitt inntekt betaler null inntektskatte og forventer lite i velferd, og klager om de Federalske investeringer i samfunnet. Det finnes rom for bevegelse i skattenivå, særlig hvor det ligger annen for toppskatte og laveste nivået for dem som får ikke jobbe heltid.

Så videre vil vi til forslaget om en likt skattenivå mellom bedrifter og personlige inntektskat, begge skulle være 20%. Første og fremste er en gang til veldig vanskelig å forstå hvilken sammenheng eller naturlig forbindelse det er mellom de to. Ja man kan si at det er noen næringsdrivende som foretrekker å bruke overskudd i stedet for et høyere lønnsinntekt, og noen aksjemegler som til slutt gjøre det samme, men de er med i en lite mindretall som egentlig skaper både verdi og egne arbeidsplasser i samfunnet.

Men uansett er 20% forslaget for bedrifter. De viser til logikken at Europa i snitt er på cirka det nivået og Norge må da konkurrere om arbeidsplasser og investering, samtidig som det vil unngå at overskudd blir eksporterte på «Starbucks» måten. Men det er da sterke motargumenter.

Første og fremste er at det er dyrt å modernisere infrastruktur i Norge på grunn av geografien. Avstander er lange, landskapet er krevende for utviklinger. Det er også dyrt å levere arbeidstakere til den nye kunnskap baserte samfunnet, og å holde en stadig eldre befolkning frisk og i stand til å være produktive når de er over 55 år. Lavere skatteinntekt til statskassen betyr lavere velferd rett og slett, det er ikke noe stort frigjøring av de moderne industrier her som kan foregå med 7% punkter lavere skatt. Det er ikke et tidspunkt i utviklinger i Det Norske Økonomiske -Historie hvor bedrifter egentlig trenger å ha lavere beskatning. Det vil ikke føre til slikt vekst og investering som da leveres høyere skatteinntekt til statskassen. Det er bare en skattelettelse til de som allerede har godt råd.

Stimulus er på den ene siden oljeøkonomien, som går rundt fint med selveste kun 50 USD fatprisen. På den andre siden er det leveranse av høyt utdannet arbeidstakere. På den tredje er det da en service industri som mates av over nevnte og ikke er særlig forbundet internasjonale prisutviklinger, konkurranse og kunder. Tourism er en liten sideshow i Norge AS, en tivoli for utlendinger som tør å reise hit med lømmeboken. «Vi er Fattige her..helt blakk etter å ha kjøpt et smørbrød» sa Jeremy Clarkson i uken.

Norge har dermed egentlig noen usynlige steinmur for investering fra utlandsk aktorer i Service Sektoren. Landet tolkes som for dyrt pga skattebelastning men også lønnsnivå og at tariff systemet er fortsatt et hjørnestein i arbeidstakers rettigheter her slikt de kan ikke prøve å konkurrere ved bruk av sosiale-dumping. Overskudds-eksportering snakkes om, men i praksis mange service bedrifter er listet på Oslo børsen hovedsakelig og er nasjonal eide og innfødte.

Men med høye skatte og rettigheter for arbeidere holder vi unngå kanskje den «Starbucks» driftmodellen, det har ikke da førte til flere skatte-juksere. Å si vi må unngå slikt som er uunngåelig er å gi opp og innrømme at det juridiske yrket i Norge er ikke i stand til å takle internasjonale virksomheter med mot-lovverk som hindre slikt. Det er en feil oppfatning, Norge står som et land som kan motstå mye av slikt jukseri fordi vi trenger ikke de arbeidsplassene selv om vi kunne tenke oss en billigere cappacino. Det

er ikke noe politiske støtt for slike juksefirma, men det virker at generalt har NHO og andre greide å skremme dette skatteutvalget med skrekkscenarioer.

En annen motargument er at egentlig lav firmaskatt ikke føre til særlig vekst i arbeidsplasser og velferd. Tyskland forsetter med det sterkeste økonomien i Europa, og kanskje i alle demokratisk land innen G20 gruppen, men har et nesten 50% over snitt skattenivå for Europeiske land. USA som er sett på som frimarkedets hjemmelandet, har egentlig 40% og effektiv ofte 34% og bygger nå opp et nytt lovverk som vil gjør det vanskelig å eksportere overskudd opp og ned kapital- og leveranse-skjeder.

For min del vil jeg da presentere en mot-budskap for dagens sammendrag om skattendringer foresått av utvalget. Skattsystemer og nivåer trenger utviklinger i svar på endringer i økonomien, men det er mer nasjonalt for Norge og med mindre hensyn til EU og vanlige globaleselskaper utenfor Oljeindustrien. Avlastningen skal egentlig blir til belønning av investering for både personlige formue, og for bedrifter som utvikler produktivitet gjennom utstyr, innovasjon og opplæring. Både det laveste skattenivå og grensen for toppskatt skal vurderes for oppadjustering, med hensyn til egentlig utviklinger i leverkostnader men i prinsipp skal alle betale skatt og alle for fordelen av stadig bedre utdanningsystem, helsevesenet, statlig-pensjon, infrastruktur og velferd.

Jeg vil påstå da at det som er faktum er at den såkalt Liberalsk Økoniske syn på super-lave skatt fører til kun en ting og det er lavere skatteinntekt i forhold til behov for velferd i samfunnet. « you get what you pay for»