Cross Country Skiing Technique Tips from my 2014 Season

My season of training is pretty much over, now there will be some tours to the high country and altertnative training.

This year i really wanted to crack a few different components of efficient diagonal stride and technical points on down hill cornering. Conditions were too variable and down right poor to be able to get real continuity but i was able to progress and make some summaries.

Here are a kind of pot boiler on best tips in lijght of trying to deconstruct my stride, do better cornering and coping with poor soft or icey condtions so typical of a fluctuating weather pattern. These are with the proviso that these are maybe best for new beginners and intermediate idiots like myself who do want to train a good deal though and tackle 40km tours.

1) look up youtube. Keith Nichol has the best, simple exercises for various key things in the classic technique. Look up langrennsteknikk if you can understand spoken norsk.

The next step is to get your self videod at different points through your season

2) get your first sessions done in good conditions. Do a couple of hours v. light skiing with a focus on kick and weight transfer at a slow pace. Use diagonal a lot, even on slight down hills. Warm up without poles and try the same at different points in your session eg on varied terrain types or when you re-w
ax.

3) avoid any rucksack even a small one for your first ten hours of season.  A light bum-bag ( fanny pack, hear us brits snigger) is ok. Take a ruck sack by all means with clothes, warm drink, food, kitchen sink etc but leave it at the side of the trail and plan circuits to pass your provisions at sensible intervals.

4) if conditions are forecast variable weather around freezing point,  or the tracks are very hard, get filled in with new snow etc then dig out  your waxless skis. If you dont have any try a qaulity pair of waxless light touring from a friend or hire shop, or if you are more serious look at Atomic Skintec as an investment. Klister weather on average amateur prepared tracks or following just other skiers tracks mean poor, variable conditions where even a good prep' on the kick zone will be unreliable enough in adhesion to be annoying and will be prone to wearing off. This aint Sochi with teams of salters and groomers. Get out your noisy old waxless.

5) consider using shorter poles: if you have been fitted for shoulder high poles, then consider buying a second set which are armpit high. I find that shoulder high give an unwanted shift in mental focus and there-with balance with the modern diagonal technique of bent arms and a higher cadence this is a distraction from redeveloping your kick and glide. I got poles 15cm shorter actually and these help a lot, by helping me forget them !

You should go back to full length poles for serious training towards racing or fast touring because they are more powerful and efficient. But In any case a short pair are good for tours with dog and family especially if they come only with a strap, easier to move around on without hitting other folk and getting on and off. Also better for tours with a bigger pack later in the season, especially if you can swap to a mountain style bail.

For poling (staking) they seem to also help by making it easier to committ moving body weight onto perpendicular planted poles. Also for skating style they helped me lower my centre of gravity and focus on pointing my knees and getting power from the leg thrust over the poles contribution.

6) practice both classic and skating style from day one. In conditions with a soft top inch or two on a firm base you can skate pretty well on classic skis: the prebend is eaten up by the soft snow and you get resistance from the base. If you have both types of ski, buy combi boots and swap skis while out on tour. Skating is a better warm up imho than classic because it loosens you off and concentrates you on an even, sustainable rythm.

This year one of my goals was to learn step turning and this is really a skating technique so practicing on the flat and gentle downhills has been pefect on days where it hs been softer.

7) on kick zone adhesion: i conclude that for developing better weight transfer and a more powerful propulsion kick that you are better sacrificing glide and "over waxing" or using waxless for this part of your early season training and redevelopment. You can avoid bad glide, cladding and gripping by holding onto wax like red rather than using clister. Also you can use softer wax only on the section from before the toe to the heel in the pyramid build ontop of green and blue. This will help you force the ski down to get best adhesion while giving a better glide. If traction is poor though you have to extend the soft wax area.

8) if you must use clister then do it right: take off the old kick wax and use a good base binder wax or clister first and then use wamed clister or an iron to get two or three full lenght thin layers, cooling them off. Build a pyramid of clister  for the hardest or wetter days under the sole to another two to three short layers. Try spray clister as a top up for longer tours or really abbrasive conditions. Let the solvent evaporate and the clister go tacky and then lay the skis on the snow to let it cool and set otherwise it will come off.

For really abbrasive conditions where you eventually just want to get home with good adhesion, make a herring bone pattern under the legnth of the binding with thick clister and let these cool on the snow before skiing home. This then gives both clister and a bit of waxless texturing.

Focusing on propulsion:

A) diagonal: the kick is really a downwards adhesion of one leg allowing the other leg to be thrust forward. The point at which to do this is when the kickin foot is right under your body line. Dont focus on raising your leg in the donkey kick .
B) further on from A, the glide foot does not have weight committed to it until it is well forward of the body line , with the knee bent and the shoe meeting a touch down for weight transfer when it is virtuall parrallel to the ground. The ski then is propelled forward in a decreasing angle with the knee bent, the ankle taking the swing through and the hip following
C) "clapping" of the ski is a symptom that you are not swinging the new glide foot forwrd enough before you put weight on it. You are cutting the swing short and the clap is caused by the higher angle the ski has to the ground when you commit to changing legs by bringing your foot and ski down. This is more like a double poling kick and not the stride of diagonal
D) on this point c , you should at first continue diagonal stride on the flat and slight downhills such that you get used to the committment of weight to one ski with the other first trailing and then being swung through swiftly and low before the weigh transfer happens as in b
E) your hip is important in making a stable transfer and efficient glide: it swings in a little to the new side as the kick finishes on the other side. Shoulder should remain square so the hip is being protruded outforward and in the kick, it is going backwards a bit less prominently so you dont oscillate or pivot too much.
F) in warmijng up take shorter strides. In difficult conditions take also shorter diagonal strides. When it gets icey do this and go over to poling earlier than usual to prevent annoyance with poor kick adhesion and also small injuries.
G) in fast conditions with good kick adhesion and good glide, practice diagonal stride with a very long glide on flat or down hills where you practice balance on one ski and control of the trailing ski in an exagerrated way. Do this with and without poles. Get used to swinging the trailing ski through such is doesnt clap down but meets the ground at a shallow angle as in b and c above. Dont dwell too much on this exercise because:
H) in predictable snow conditions learn the feel of the tranfer points on the terrain between diagonal, poling, double pole with kick, back to diagonal over to a jogging diagonal and into fish bone. Training with other people will help this. Try to then speed up some transfers and then learn to use more effort to keep speed on when entering a small up hill from a downhill.

Cross Country Ski Technique : taught too seriously?

In a rough translation and update to the last blogg in Norsk.

This year I went out with good inentions of cracking some fine points of technique yet ended up with a theory that there is a lower level set of goals in technique which are more relevant, achievable and sustainable for the fun & fitness xc skier and the touring skier.

The final evidence for the plaintiff side of moderation from an elite, perfectionist and athletically correct style of diagonal and poling, was that my best day of fitness and kicking was on a pair of 50kr jumble sale waxless skis and my now ancient touring boots. I did a good three hours on them on corned snow which was melting.

It is easy to say then well sod glide you need good kick traction. Also that buying new, narrower training skis would be a  distraction for me. However i conclude that the case is adjourned pending better snow.

Simply concluded for the time being it has not been a good season to deconstruct finer points of my technique or learn new ones. Running before i can walk in terms then of having to cope with the variables of poor track conditions while trying to go back to square one and reconstruct my skiing.

We had almost two meters of snow all of it powder before it then progressively melted and it all became an early Easter. Then it thawed and froze and then some more new  snow came and made it all jolly dee again. So we had actually no firm base, which is quite unusual, and we had an insulated ground which did not freeze much before the onslaught of two weeks of snow fall.

Even on my last run i was losing my staves into the white void if they were not really close to the side of skis.

So let me put a full stop here shortly on my analysis before there is reader paralysis.

In the next blogg then i will pick out some tips for such an approach to deconstructing technique and facing variable conditions.

Langrennteknikk, youtube og løven....

Youtube er ikke helt stappa med langrennsteknikks videor men det er nok å tygge på. Alt fra nåtidens tiklbake til langrenns siste stor deltakelses bølge fra 80 tallet til og med Dæhlie perioden. De er da iallefall basert på den moderne stil av diagonalgang, staking og fraspark og ikke den gammel med lange utstrekket ermer og bøyet rygg.

De fleste av disse videoene er veldig fokuserte på en perfeksjonering av en atletisk stil for klassisk langrenn. Det er både avanserte og enkel; både lettvindt og hardt arbeid. Det virker som om det er en nøkkel som låser opp døren til en idretts-riktig fremgangsmåte.  Det er en toppidrettsmodel fremstilte av tidliger utøvere.

Fra kun det skulle man oppfylle personlig tilfredstillelse, energiøkonomisk og kudosrik erkjennelse ute på eller i skisporene. Er det elitist ?

Jeg mener det er litt feil stilte for dem som meg som har sine begrensinger med hvor intense kardiotrening kan være og hva kroppen tåler av de litt unaturlige beveglser som den klassiske stilen i langrenn innebære.

Er det ikke da en halvveis punkt hvor vi av litt mindre krefter og evner i balanse blant annet, skal kunne utnyttes langrennsteknikk som er mindre krevende?

Det største forskjellen mellom meg og de jeg treffer i sporene som er vesentlig raskere enn meg er at de bruker trenings eller racing ski, gjerne Fischer her på sørlandet.  De som er saktere har enten en dårlig gående, skilende stil eller den gammeldags bøyet stil, av hvem noen er litt raskere enn meg av og til.

I uken har vi hatt altfor tidlig "påskeføre" som er slittendes på selv et godt par lag klister. I forrige uke hadde vi veldig harde føre og da plutselig våte føre med litt sludd i sporene. Før det hadde vi en blanding og før det igjen det første snøen og dermed grunnlaget for sesongen var pudder snø i bøtte og spann. Hele sesongen har vært da ikke ideelt for en som vil rekonstuere sin klassisk teknikken.

Jeg føler at jeg prøve å løpe før jeg kan gå fordi uten gode, sikre føre og pålitelig feste er det vanskelig å få rytm og et riktig bildet av hva som går greit eller gal. Særlig med vekt overgang og fraspark, og at stavene til og med forsvinner ned i bakken tett ved siden av sporene en gang hver par hundre meter er ikke for det beste.

Over tid har jeg beveget mitt klæsskap og utryrsbu mot litt mer avanserte produkter. Stavene er i kullfibre, skuldre høy og med sånn børrelås festehansker. Voks er blitt flour blandet og dyrere. Skibokser er blitt det som det franske landslaget trener i fra OW. Støvler er nå veldig fancy alpina combis. Som den gjerrig Skotte jeg er, har jeg kun kjøpt etter røvertilvud!

Men den desiderte beste treningstur jeg har hatt i året var på et par smørefrie loppemarked ski med mine gamle støvler som verker helt prehistoriske nå. Skiene var egentlig ikke hundre lapp: vi fikk tre par ski til det ved avsluttning av kirkens årlige boss og søppel salg.  Et par kortere alloy staver var tatt med: en kjøp for både familietur og for å eksperimentere

Fraspark var med "spikerfeste", jeg neste ikke en gang skle i den skuffende saks liknende bevegelsen som medføre litt vondt eller småskader til lårene og skrittet. Glid var en annen sak, greit nok for trenings formålet. Nedoverbaken var det der sålemønstre sugendas av mye av gleden då. Staking var behagelig men litt begrenset.

Men fire runder av min vanlige treningsrute var gjennomførte, som var før i tiden ganske slittsom med et par på mine "gode" fischer med riktig smøring. Selv på den tredje runden øvet jeg veldig på " step turning" og fant at sköyteteknikken var mer økonomisk på slappe motbakker og det samme for noen utforkjøringer. Støvlene var gjennomblaute, pusten var tungt ved slutten. Men fornøyelsen var tilstedsvarende, og 3 timer gikk fort og da var " i beinene" for mulige fjelltur osv utover resten av vinteren.

Senere i uken da var det en usikkkert værevarsle og jeg bestemt å komme meg ut uansett. Fire pluss grader og skodde. Men regn skulle være lett hvis det kom og vindet like så.

Med klister lagt på med litt tid og innsats kom jeg meg ut og varmet opp sakte. Men jeg fant ikke rytm. Fraspark var lite grann upålitelig. Glid var knall god men litt uforutsigbar og det også ødelagt en del av rytm og førte til et par fall. Støvlene behøvde adjustering tre ganger. Skøyteteknikken var vanskeligere enn det var for to dager før, egentlig ikke behagelig. Tre runder ble litt kjedelige til slutt og var nok.

Så dermed hadde gamleski som er litt for korte og mangler nok spenn for min store kroppsvekt, med urgamle støvle, for korte staver en anbefalte og smørefrie mønstre gitt meg det største fremgangen i sesongen 2014.

Det som jeg ser og oppfatter nå er at det kan være en middelsvei som inneholder økonomisk gang, kardiotrening, turgleden og ikke minst at det passes til billige eller litt gammel utstyr.

Selv mosjonist nivå er noe ganske høyt oppfattet i Norge. Jeg leser for øyeblikket Dag Otto Lauritzens bok "kom i form" og han mener han er en mosjonist, med tom 8 timers trening hver uke utenom tour-de-france tid. Altså hva må man oppnå da for å bli godkjent som mosjonist og ikke bare en litt tullete manfolk i middelalden? Dag Otto berge oss litt med "lyktestolpe" teknikken hvor man bygge opp kondisjon i små doser , løping og gagn mellom stolpene og gjerne flere stolper etter hvert.

Mine fire runder da på smørfrie var da et gjennombrudd av vilje og innsats de siste fem uker. Farten mens i sporene var 9km i time. Pauser var det men de var bare sjappe, ikke noe smørebehov !

Då er min neste eksperiment å se om treningski er bedre for en mer lettvindt stil. Dermed er det også slikt at jeg kan slå sammen kjöp av gode kvalitets treningsski med smørfrie ved å få Atomic Skintec.

Men en stil som er lettvindt for en som vil kanskje ikke svette så mye for 9km i timen og som da trenger fære pauser er det neste variabel i ekvasjonen eller biten av puslespillet som jeg vil gjerne sett i gang med.

Er det slikt at kortere staver og en kortere skrit er en bedre tilpassning for en mosjonist eller er det slikt at fokus på teknikken skal kunne føre til en liten gjennombrudd? Skal man bruke pulseklokke ? Skulle man gjerne variere trenings innhold, tempo og tidspunkt ? Hvor mange interval sesjoner skulle man ta per uke, hvor lenge skulle de vare og når skal de introduseres til en mer beskjeden 10 ukers plan?

Jeg får da et delvis svar fra å ha hatt bra feste en dag ovenfor alle, med smørefrie. Staver er litt ut på juryrommet. Glid kan ikke helt glemmes, men så lenge at det er da forutsigtbart.

Så ved enten riktig smøring,  gjerne litt oversmøring, er det mulig å få et treningsøkt som er utfordrende nok på kondisjon og teknikk uten at det gir høyeste mulige utbytte i km/time. Hvis man får tilgang til høyfjellsløyper eller en god ostafjells vinter da kan man jobbe på fart og utvider de ekstra fremgående centimeter i glid og den litt bedre sammenspill med festevoks i sonen. Men hvis man har forholdene som vi pleier å få under 450 moh her på sørlandet og man er under det som jeg taler om nå, en ny nybeggyner, gjenfødsel hvis man vil, da er det best med litt forsiktig gang med "overfeste" og korte trinn. Ta en prøve tur med dagens voks og hvis det er litt plagsom da ta en tur tilbake til bilen og hent ut de smørefrieski fra kirkens loppemarkedet.

Proving My Point About Ski Equipment

Well this year I was   all set to go out and buy some skintecs from atomic new and a second hand skoyte-pakke in expectation of a long winter with some thawing, refreezing and new snow in cycles. Alas no. Also I did not get a new contract and am still out of work, with the sleet and rain washing away all the sub 500m snow. All that shovelling of almost 2m perfect snowfall lead to nothing.

Well actually no! I was averaging about 3-4 hours a week skiing xc last year and this year i am up to 5-7hrs. This is despite the bad weather. If you can pick and choose your days or hours between rain and storms,  and chase new snow fall then you can get in good two to three hour sessions and it isnt as bloody cold to breathe. The dampness does add a bit of nasty clingy condensation and it conducts away heat though.

So my main issue though has been clister this year and i am fed up. I use a ski bag to keep things tidy and it is just a big outside in flypaper now. Good ol" klister has given me  a good few runs but it has both given up and worse, become super claddy and gripping. Uneven conditions, hard, soft, wet, corned and new snow to be had on the same run.

So today i conceded and started out with my jumble sale waxless   ( loppemarked smørefrie) which necessitates using my mow ancient alpina light tourimg boots to fit the prehistoric rottefeller binding .

Finally this year i got predictable feste or kick grip.glide was not bad seemingly at firts, and i found it was ideal for practicing weight transfer and rythm. Spikerfeste , nailed. However downhill showed the weakness of having waxless whirring and skis which are only fitted by length having probably been bound togetherhard at the bindings for yeatrs.

Being happy though with diagoknal on even slight downhills and little chance for effective staking with poles i took the whole thing as a challenge and a fitness day. A bit like riding a bike with those spoke attached wind resistor paddles.

My ususal training run is a ten minute drive. It is a typical forrest access road following the path of least resistance having broken the wilds up sa fish bone besieged couple of hundred ,eterame  meters. Most chosing to do circuits turn upon return to the top of this  section. 'It undulates and has nothing more than about one in twelve gradients, with a cool little turning circle at the end with a log to sit on in the lee of a giant boulder.

Fitness and technique ways i had a blast today clocking up around about 25km on heavy wet snow more akin to april and easter than the usual silkeføre silky conditions so typical of the feb mar over gang.

I also decided to practice step turning and found i had to pole to keep speed on it was ome of those Robert Koch days when some stretches on slack up and down hill were faster scating on kicking skis.

All the pensioners i met today bar a couple ofnreal oldies in theier seventies , had sports or racing skis on. Most of them were faster but most were doing one or two circuits. I had set my mind to four, beating my previous total by one. This was though on snow which sucked all the real speed out so in fact compared to harder or proper blue silky conditions, then it was liking doing six or more, guessing the effort of my goal of 40km runs.

My bootas soaked through, i got utterly exhausted but i had the most productive training day this season on a pair of skis from the churchnroof jumble sale, we got three pairs for 100kr. Kind of puts 5000kr skintecs and 2600 kr combui boots into perspective!

Winter Olympic Close and a Spoilt Nation Grumble

Norway has been spoilt before for male medals, yet now it was the turn for the womens star performance.

I got a late app-beep from my Sochi 2014 android app which reminded me to flick on the womens 30km. There were the girls, and I though " hey they are warming up as a team, how cool the cameras are following them" before I realised they were winning by a country mile!

Despite the medal count being higher than the USA and Canada or any other northern climes country bar Russia, Norwegians seem to feel a little cheated by their earlier kings not getting much glory in both the Biathalon and the skiing alone.

There was no god given right to win, and there was a crisis in confidence at least in the waxing of both classic skis and skating skis, and maybe the choice of ski pre-bend for the days when both diplomatic answers and outright anger were shown.

Petter Northug has not on form, he was coughing and had a cold if you didnt quite notice. Sunby didn't have it in him versus three russians team-time trialling and on a big ego boost in the sprint. The male sprint and final biathalon events were poor. But other nations are strong!

Medals snowed down on Norwegian shoulders, many of which were complete surprises. That is maybe it though, the expected results in the big male events and to get an early dominance in "langrenn" were not up to scratch so there is disappointment in that Norwegians maybe feel a bit embarrassed for backing the wrong horses personally and through the medias continued belief in the sovereign powers of Northug and Bjørndalen.

Norway prove emphatically that per head of population it is the pre-eminent winter sports nation, and that is a crown which is for the forseeable two next OLs and VMs in the main ski sports.

Smørefrie Eller Vanlige Langrennski ?

 I året her på , kunne jeg tenke meg å glemme voks og vende meg selv tilbake til smørefrie. Vi har hatt egentlig alt for mye snø på bakker som har ikke noe tele i det heletatt. Det har førte til dobelt-sidet tyning av snølaget og da gjenfrysning. Så har det vært noen dager med påskeføre og da rett og slett betong. Litt mer snø kom i uken, kanskje et par grader kaldere en kjære Herrer Gislefoss forutså og da var jeg i business. Men for en frustrasjon med klister!

Ufortjente Rykte om Smørefrie?

Det er mye negative og nedtalende prat om smørefrie på net-forumene. Men egentlig det er noen som har gjennomførte Birk'en på Fischer RCS carbon smørefrie. Faktisk de første ski jeg gikk på noensinne i 2003.

Smørefrieski får et dårlig rykte fordi de er ofte dem som er solgt til nybegynnere i de billigste skipakkene. Man får spikerfest når de er nye og nok glid for en nybegynner egentlig, liksom. Problemstillingen er at mange av disse billige skiene ikke har riktig spenn for den enkelte. Dessuten kan de miste en god del av deres spenn på en forholdsvis kort tid. Det kan skyldes like mye som misbruk som billige materialler- klemte fast sammen i et skap med spenn sygendes vekk; kraskja' i noen furu og ferdsel over grøfter osv.

Er Det Noe Med Smøring og Bare Nordmenn?

I andre land er det ikke helt slikt blant vannlige skigåere. Til-og-med mosjonister som sluker både mil og en formu i utstyr her på landet, finns mest ofte på smørefrie i Nord Amerika.

Fakta er at Nordmenn og Svensker i allefall har en del av sin stolthet og sjel i smøring. Det er både en del av magien, den ritualen, til å vurdere snøens tilstand og værevarslet og dermed å kokke opp en lur lagstruktur under sålen.

Samt det er en fin "icebreaker" - Briter snakker om været, spanioler om mat ned i byen, mens nordmenn på tur snakker om smøring. "Hva smøre du på med i dag ?" " er det klister du bruker altså?" " så du hadde litt bakkeglatt da, dårlig smørt?" Det siste er ofte med litt nedtalende tonefall.

For videregående skigåere er smøring da også et ypperlig unnskyldning for ekstra pauser på toppen. I stedet for å tenne opp og røyke, kan du hvile noen ekstra minutter ovenfor den lille dype pusten og inntaket av utsikt og erobrelsen.





Gode Ski tilpasset Evner og Ønsker

Skipakke til litt over tusen lapp plus de forferdelige billige alloy staver,  er egentlig en nødvendig forbruksvare for mange nykommere som ikke var født på ski: man skal gjerne vrake dem i ulykke og dumme tur på tynt underlag med grus og fjell som peker gjennom og skårer sålen langs og tvers det bråkete mønstret og utover glidersonen.

Men det er mest viktig for de ivrige nybegynner eller noen som skal holdet litt av "merket" på tur med kompiser, at man kjøpe ski som har riktige spenn og med støvler og staver som er behagelig og stødige. Då er vi ofte opp på to tusen kroner plus staver. Da ha du et ski som ikke vil hindre mans glid men som skal ha spiker fest så snart man kan litt om det der sammenhenget. Spark og glid.

Et annet problemstilling for de fleste smørefrieski jeg har sett er at den mønstrede delen er mye lenger enn en vanlig festesone, og det kan ikke adjusteres uten sliping.  Det betyr litt høy singende bråk i alle føre. Men det de skal utføre er å holde tak i bakken i alle forhold untatt klink is og vertikalet. Dermed er festesonen lengre enn for en variabelbart smøreski.

Jeg lurte på om noen gidder å slipe de fremste delen av mønstret på smørfrie for å kontrollere festesone innover og lar skiene glid mer ?

Men problemer med smøring er noe alle opplever, sjøl topp proffene fra landlagets smørebu har fullstendig føkke opp tre medaljer sjanser i OL i Sotsji. Skulle proffer går like bra på smørfrie da skulle de bare ha tatt sliperen på litt av fremste og bakkerste delen av mønsteret i sålen og brukte skiene som enngangs vare.

I året og forresten i dag, har det vært overgang fra blå til klister og da litt uonskelig kulde grader igjen og nysnø på toppen av klinkis. Dermed vanskelig for en to barns pappa å bestemme noe annet enn "la klisteren fra siste tur ligger på skiene, og smøre over litt mer" ( Quick Klister fra Swix i dag forresten, se engelsk blog biten fra tidligere) . Da var det kladding og litt bekymring om hvor lenge det skulle vare i stedet for fokus på teknikken og en mer gjevnt gang og rytme. Spikre feste fikk jeg, utrolig god glid fikk jeg....i blant. En litt snusing med nysnø i sporene eller en tur utenfor dem, og da var det fullt stans.

Jeg hadde i dag faktisk med meg et par loppemarked ski kjøpt til pakke pris med to til kjerringa for 100 lap (kirkens frivillige tilbod oss dem gratis slikt de skulle unngå et sjebne med gjennvinnings kontaineren). De passer bare til et par gamle støvler, men de går vet du.

Er Det Så Vanskelig Med Smøring? Hvorfor Skulle Jeg Bruke Voks da?

Vanlige, blanke sålet ski gir bedre glid punktum. Sjøl uten noe glider på den nye P tex 2000. Så er det flere utgaver av bedre kvalitetsski tilgjengilig. Dermed skal man gifte seg men Peter Northug Jr eller Thresea Norhaug (for en forferdelig tanke, gift med ho...) då er det fullt grønt lys foran deg for smøring av voks og andre dyrere saker på sålene til døden skal oss skylle.

Mot argumentet er at det finns mange mellom prisete smørfrie ofte som bestillingsvare, og at du slipper da frustrerende dager som jeg har hatt i uken ved å gi opp lite bit glid og tilsetter lite grann ille lyd fra under føtene.

Et annet synspunktet er at smøring er enklest hvis man bor nord for Oslo i de dalene mot Tronderlag eller i nærheten av høyfjellet områder som Geilo, Blefjell eller Hemsedal. Så om man bor der som sporene kjøres opp ofte og til en god standard som rundt Oslo og Kongsberg feks er den gleden av gode glidende ski uten bråk å anta som verdt den hasselen.

Utenfor de overnevnte forhold /Geografi, for deg som ny begynner eller "fun and fitness" som jeg melder meg inn,  er det ganske greit å kjøpe et bedre par smørefrie for å slipper frustrasjonen som medføres av løs snø, isete spor, manglende spor, våte slørpete sein vinter snø og som sagt dermed alt med klister å gjøre.

Sørlandet har hatt fire veldig kalde vintre som er litt uvannlig. Nå er det en vinter som 2008 - opp og ned målestokken rundt null grader, snø, slafs, regn, sol, frysing, mer snø, tyning, regnvær igjen og så videre. Vindu for trening må gripes altså et par timer å fjerne alt av klister og legge ny voks fra bunns er ikke onskelig.

Men smøring er ikke så vanskelig: det er mer om du er interessert i det og vil videre med aktiviteten som sport, treningsform eller langturs transportmidlen. Det tar tanker og tid men du får litt motivasjon fra god smøring og litt av en god unnskyldning for en dårlig dag i sporene grunnet være egentlig formen.

I utgangspunkt man trenger bare en vannlig Swix smørepakke fra en lokal butikk gjerne eller en av de G Max/ XXL superstor, Coop Obs osv til ikke mange penger. Blå er passerlig som bunnvoxs. Egentlig ved kjøp av nye ski skal du be om førstegangs glider og underlags smøring, og hvis de er ski over 1500 kr da også at litt såle handtering blir utført i tillegg.

Ski Go har en enda bedre løsning som er en pakke med en blå som er tilpasset et bredere kulde spektre en Swix sin, og en rød. De er i en rimmelig pakke som inneholder også litt sandpapir på en lite brett som er tilpasset sanding av festesonen, samt har hver smøreboks sin egen kork på bunnen! Genialt. De også har en quick glider med burste i pakke.

Mamma har desverre en Damp Pustende Stykejern.....

Det er veldig arrogant av husholdnings strykejern produsenter at de har kun fancy dampgivende produkter med hull og rare belag. Mange år siden jeg sist så en flatjern type som kunne kontrolleres for bruk under 120 grader.

Men ikke bekymre deg viderekommende smøreski eiere. Swix har et par spray produktet hvor inn løsemidler overtar jobben som varmen gjøres eller: nemlig å få voxen flyttendas og da danner et tynt lag som er integrerte til sålen.

De har en base-binder klister spray som skal kunne ta ikke bare ulike klister ovenfor, men også mykere voks fra lillac til rød. Men så har de V90 voks i boks, som er genialt. Det tar da blå og lillac rett på eller klister rett på. Og den der vare! Bare klink is, løsemidler og brann fjerne det. Då får man beholde de hele prinsipp med flerlags "laminat" som motstår en del friksjon mens det tilgir at øverste lagene slites ned uten det ødelegges bunnen slikt nye smøring med dagens voks er enkelt.

Jeg ligger merk til at dette og hurtig glider er faktisk litt treigere å utføre egentlig enn å bruke smørejern, men man kan gjøre det hvor som helst og ikke på en spesielle stativ i hagehytten som kompiser kaller "gubbes smørebu". Man må like dan vente på at det dempes vekk det løsemidler i likhet til varmen dempes ned, og då er det korking.

Så for best effekt voks- messig på toppen av dette V90 grønn bunnvoks, bruker jeg nå et lag med en v40 VR flouronerte Swix produkt (Ski Go og andre har tilsvarende). Dagens voks deretter er en pyramid fra 15cm inn fra festsone merket. Universal klister sitter pent på toppen av dette også, i både tube og spray form.

Sticky Fingers Time....

Ah, klister. Vi gleder oss til klister tid og vi fort glemmer å vaske det vekk etter påske, og det vare lengre enn både vår påske og sommers solbrunning. Ikke jeg, jeg vaske den dritten vekk med ein gong! Mine ski har en god, ren sommer og høst ferie vettu.

Klister er en veldig, veldig god grunn å kjøpe smørefrie langrennsski. Det oppfører seg ikke som en Swix Youtube demo'. Det er sprer seg som en takbar virus på usynnlige måte på ski, bindingen, støvler, staver, hunden, bilen, huset og bestemor. Feste får man nok, men ofte man har en fin samling av snø. Og det er som en ung dame, du mister tak plutselig uten forhåndsvarsel. Sliten, det forlater deg og dine såler i det man skulle opp den siste bakke eller viser din norske kjerringa at du kan runde merket med henne til pølsebua aka statoil Kvamskogen eller Geilo.

Desverre i året har universal klister ikke sin vanlig sammenheng med sol, appelsinbåter, kviklunsj, lengre dager, krim-romaner og myk plogbart snø om ettermiddag. Dvs vi er ikke ved vinterferie en gang og så er det FÆÆÆN klistertid. Det er en i seg selv en ritual avmerkering av sesongens høydepunktet og svanesang i en. Ikke i året. Nå er det et nød.

Håp! ? !

Håp danner seg nå i Atomic sine flinke FoU folk som har sett på en gammel løsning med nye geeky briller og kastet inn flere teknologier i et ski som er et gjennombrud i følge flere brukere. Atomic Skintec bruker faktisk en vel etablerte favoritt teknologi for fjellturister - en felle - som er integrerte til en festesone module som da er holdt inn ved sterke magneter i den ene versjon (den annen har det bare limte på som selges nå ved G Max sport i Norge forresten)

Bruk av mohair , eller selskin , limte til et spor i festesonen er ikke noe nytt. Men at det kan byttes ut med to versjoner er nytt. Så har Atomic også integrerte en helt ny teknologi hvor av spennet er høy til og med du gir sparken gass og da gir det seg fullstendig og lar festesonen bøye seg godt ned inntil snøen. Faktisk de ruller ut dette i topp smøreski nå også.

Det har vært på marked som en stillegående gjennombrudd på flere år nå, og er desverre ofte å finne i end-of-season-stock-clearance, som er en kupp for dem med talmådigheten til å vente kanskje 9 måneder til å få bruk for dem.

Motstand har vært en del dårlige erfaringer med glid og motstand fra fellet, og en del skeptiskskap. Det er en inertia: en stor vekt av meninger og ikke minst ritualler må rulles vekk for at den nye kan bli noe ganske stor på skibanen.

Uansett, de har flere lengder og to spenn kariktiseringer tilgjengilig nå altså watch-this-space, Skintec kommer til å bli stor blant mosjonister og som treningski til noen milslukere med lite tid til smøring og misfornøye deretter for treningsturer kl 0550!

En bekjente av meg kjøpte slikt tilbud i fjor mars, og da snødde det masse i K'sand altså!!! Heldig gris ! Han gikk bra, og er en høy polsk-norsk unge under 30 år. Jeg må låne dem.

Universal klister .....

We got fresh snow and some blue coloured numbers so with rain forecast i dived out again for a ski tour.

Having not cleaned the clister off i had the choice of melting in some red or using more Swix Quick Klister which i am experimenting with.

This time i was prepared to throw the whole can in the bin if it was messy and wore off quickly. However the universal name is deserved and the quick does function all be it with a proviso that you let the solvent evapourate and check it has become as tacky as tubed clister at room temperature.

This time i applied very sparingly, spreading it thinly towards the centre. I let it get tacky in the warm wash room and then shooted on another layer just in the binding's length.

After this i just drove out and laid them on the snow for a few minutes.

Conditions were new snow onto a hard but melting base, air -2c. The skis cladded up really comically badly on the loose snow up the first fish bone to the tram lines. After this was scraped off though there was glide to be had. And "spiker feste" ie hob nail like adhesion with a ljittle cladding when jogging up steeper sections.

The glide got better but i found that poling was not as fast as diagonal where the snow was soft at all. However diagonal was almost too good a glide like a figure skater.

The brakes were on whenever i poled on even gentle down hills, which seemed a bit bizarre but truly the compression of one ski was giving glide where two were not melting the snow enough.

The one issue i had was that clister in the whole kick wax zone was too much and when there was loose snow then there was clumping exactly where you dont want it!

So the clister was universal as the temperature range suggests. For a tour or training skier then this is easier to use than tube with spatula although not any quicker imho due to there being maybe five minutes evapouration at minus five and then another few minutes to cool off so it doesnt rip off or march backwards from the heel.

Quick Clister then: Ideal to reapply then before a thermos break or lunch at the fjellstua. No good for new snow unless it is very corned, but tracks with newly flattended snow were great. Start by not waxing the whole kick zone hust the sole with it. Quicker and cleaner to apply than a tube and of course it will remain fluid to a much lower temperature when applying. The applicator is better for fjellskis as it is wide but care can make for accpetable non messy results.