fredag 28. februar 2014

Langrennteknikk, youtube og løven....

Youtube er ikke helt stappa med langrennsteknikks videor men det er nok å tygge på. Alt fra nåtidens tiklbake til langrenns siste stor deltakelses bølge fra 80 tallet til og med Dæhlie perioden. De er da iallefall basert på den moderne stil av diagonalgang, staking og fraspark og ikke den gammel med lange utstrekket ermer og bøyet rygg.

De fleste av disse videoene er veldig fokuserte på en perfeksjonering av en atletisk stil for klassisk langrenn. Det er både avanserte og enkel; både lettvindt og hardt arbeid. Det virker som om det er en nøkkel som låser opp døren til en idretts-riktig fremgangsmåte.  Det er en toppidrettsmodel fremstilte av tidliger utøvere.

Fra kun det skulle man oppfylle personlig tilfredstillelse, energiøkonomisk og kudosrik erkjennelse ute på eller i skisporene. Er det elitist ?

Jeg mener det er litt feil stilte for dem som meg som har sine begrensinger med hvor intense kardiotrening kan være og hva kroppen tåler av de litt unaturlige beveglser som den klassiske stilen i langrenn innebære.

Er det ikke da en halvveis punkt hvor vi av litt mindre krefter og evner i balanse blant annet, skal kunne utnyttes langrennsteknikk som er mindre krevende?

Det største forskjellen mellom meg og de jeg treffer i sporene som er vesentlig raskere enn meg er at de bruker trenings eller racing ski, gjerne Fischer her på sørlandet.  De som er saktere har enten en dårlig gående, skilende stil eller den gammeldags bøyet stil, av hvem noen er litt raskere enn meg av og til.

I uken har vi hatt altfor tidlig "påskeføre" som er slittendes på selv et godt par lag klister. I forrige uke hadde vi veldig harde føre og da plutselig våte føre med litt sludd i sporene. Før det hadde vi en blanding og før det igjen det første snøen og dermed grunnlaget for sesongen var pudder snø i bøtte og spann. Hele sesongen har vært da ikke ideelt for en som vil rekonstuere sin klassisk teknikken.

Jeg føler at jeg prøve å løpe før jeg kan gå fordi uten gode, sikre føre og pålitelig feste er det vanskelig å få rytm og et riktig bildet av hva som går greit eller gal. Særlig med vekt overgang og fraspark, og at stavene til og med forsvinner ned i bakken tett ved siden av sporene en gang hver par hundre meter er ikke for det beste.

Over tid har jeg beveget mitt klæsskap og utryrsbu mot litt mer avanserte produkter. Stavene er i kullfibre, skuldre høy og med sånn børrelås festehansker. Voks er blitt flour blandet og dyrere. Skibokser er blitt det som det franske landslaget trener i fra OW. Støvler er nå veldig fancy alpina combis. Som den gjerrig Skotte jeg er, har jeg kun kjøpt etter røvertilvud!

Men den desiderte beste treningstur jeg har hatt i året var på et par smørefrie loppemarked ski med mine gamle støvler som verker helt prehistoriske nå. Skiene var egentlig ikke hundre lapp: vi fikk tre par ski til det ved avsluttning av kirkens årlige boss og søppel salg.  Et par kortere alloy staver var tatt med: en kjøp for både familietur og for å eksperimentere

Fraspark var med "spikerfeste", jeg neste ikke en gang skle i den skuffende saks liknende bevegelsen som medføre litt vondt eller småskader til lårene og skrittet. Glid var en annen sak, greit nok for trenings formålet. Nedoverbaken var det der sålemønstre sugendas av mye av gleden då. Staking var behagelig men litt begrenset.

Men fire runder av min vanlige treningsrute var gjennomførte, som var før i tiden ganske slittsom med et par på mine "gode" fischer med riktig smøring. Selv på den tredje runden øvet jeg veldig på " step turning" og fant at sköyteteknikken var mer økonomisk på slappe motbakker og det samme for noen utforkjøringer. Støvlene var gjennomblaute, pusten var tungt ved slutten. Men fornøyelsen var tilstedsvarende, og 3 timer gikk fort og da var " i beinene" for mulige fjelltur osv utover resten av vinteren.

Senere i uken da var det en usikkkert værevarsle og jeg bestemt å komme meg ut uansett. Fire pluss grader og skodde. Men regn skulle være lett hvis det kom og vindet like så.

Med klister lagt på med litt tid og innsats kom jeg meg ut og varmet opp sakte. Men jeg fant ikke rytm. Fraspark var lite grann upålitelig. Glid var knall god men litt uforutsigbar og det også ødelagt en del av rytm og førte til et par fall. Støvlene behøvde adjustering tre ganger. Skøyteteknikken var vanskeligere enn det var for to dager før, egentlig ikke behagelig. Tre runder ble litt kjedelige til slutt og var nok.

Så dermed hadde gamleski som er litt for korte og mangler nok spenn for min store kroppsvekt, med urgamle støvle, for korte staver en anbefalte og smørefrie mønstre gitt meg det største fremgangen i sesongen 2014.

Det som jeg ser og oppfatter nå er at det kan være en middelsvei som inneholder økonomisk gang, kardiotrening, turgleden og ikke minst at det passes til billige eller litt gammel utstyr.

Selv mosjonist nivå er noe ganske høyt oppfattet i Norge. Jeg leser for øyeblikket Dag Otto Lauritzens bok "kom i form" og han mener han er en mosjonist, med tom 8 timers trening hver uke utenom tour-de-france tid. Altså hva må man oppnå da for å bli godkjent som mosjonist og ikke bare en litt tullete manfolk i middelalden? Dag Otto berge oss litt med "lyktestolpe" teknikken hvor man bygge opp kondisjon i små doser , løping og gagn mellom stolpene og gjerne flere stolper etter hvert.

Mine fire runder da på smørfrie var da et gjennombrudd av vilje og innsats de siste fem uker. Farten mens i sporene var 9km i time. Pauser var det men de var bare sjappe, ikke noe smørebehov !

Då er min neste eksperiment å se om treningski er bedre for en mer lettvindt stil. Dermed er det også slikt at jeg kan slå sammen kjöp av gode kvalitets treningsski med smørfrie ved å få Atomic Skintec.

Men en stil som er lettvindt for en som vil kanskje ikke svette så mye for 9km i timen og som da trenger fære pauser er det neste variabel i ekvasjonen eller biten av puslespillet som jeg vil gjerne sett i gang med.

Er det slikt at kortere staver og en kortere skrit er en bedre tilpassning for en mosjonist eller er det slikt at fokus på teknikken skal kunne føre til en liten gjennombrudd? Skal man bruke pulseklokke ? Skulle man gjerne variere trenings innhold, tempo og tidspunkt ? Hvor mange interval sesjoner skulle man ta per uke, hvor lenge skulle de vare og når skal de introduseres til en mer beskjeden 10 ukers plan?

Jeg får da et delvis svar fra å ha hatt bra feste en dag ovenfor alle, med smørefrie. Staver er litt ut på juryrommet. Glid kan ikke helt glemmes, men så lenge at det er da forutsigtbart.

Så ved enten riktig smøring,  gjerne litt oversmøring, er det mulig å få et treningsøkt som er utfordrende nok på kondisjon og teknikk uten at det gir høyeste mulige utbytte i km/time. Hvis man får tilgang til høyfjellsløyper eller en god ostafjells vinter da kan man jobbe på fart og utvider de ekstra fremgående centimeter i glid og den litt bedre sammenspill med festevoks i sonen. Men hvis man har forholdene som vi pleier å få under 450 moh her på sørlandet og man er under det som jeg taler om nå, en ny nybeggyner, gjenfødsel hvis man vil, da er det best med litt forsiktig gang med "overfeste" og korte trinn. Ta en prøve tur med dagens voks og hvis det er litt plagsom da ta en tur tilbake til bilen og hent ut de smørefrieski fra kirkens loppemarkedet.

Ingen kommentarer: